Teatersjef for Tornedalsteateret, Erling Fredriksson, er redd teateret vil se døden i hvitøyet dersom den negative trenden ikke blir snudd i tide. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Den statlige støtten til Tornedalsteaterets er lavere i dag enn for tjue år siden. Det får teatersjefen til å frykte for teaterets eksistens.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Sveriges eneste meänkielitalende teater, Tornedalsteateret – Tornionlaaksonteatteri, trues av svekket økonomi. Det melder Sveriges radio i Kulturnytt.

– Vi hadde mer penger å drive teater på i 2005 enn vi har i 2024, sier teatersjef Erling Fredriksson til den svenske radiokanalen.

Les også: Fortsatt sterk påvirkning fra forsvenskningen

Ser man på dagens pengeverdi betyr dette i praksis at teaterets budsjettet har skrumpet på disse årene, og dersom dagens nivå opprettholdes kan det gå mot beskjærelser i virksomheten, samtidig som det gjør rekruttering og kunstnerisk utvikling utfordrende.

– Hvis beskjærelser blir nødvendig kan det, sett i et tiårsperspektiv, bety slutten for Tornedalsteateret, sier Fredriksson til Sveriges radio.

Ti millioner

Fredriksson mener, ifølge kanalen, at teateret har behov for ytterligere ti millioner svenske kroner i årlig statstilskudd.

Et utvidet statstilskudd ville være en måte å ta ansvar på for forsvenskningspolitikken og de rasebiologiske overgrepene minoriteten historisk sett er blitt utsatt for, mener teatersjefen.

– Vi som scenekunstinsitusjon er utrolig viktig for forsoningen. Det står også på spill, sier Fredriksson til Sveriges radio.

I november i fjor la den svenske Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport knyttet til forsvenskningen og dens konsekvenser overfor landets meänkielitalende minoritet. Det samme skjedde som kjent i Norge den 1. juni det samme året.

På samme tid som rapporten kom i Sverige, begjærte organisasjonen Svenske tornedalingers riksforbund urfolksstatus for minoriteten tornedalinger, lantalaiset og kvener i Sverige.

Les også: – Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus

Nærspråk

På samme måte som kvenene i Norge er minoriteten i Sverige anerkjent som en nasjonal minoritet i Sverige. Minoritetsspråket meänkieli (betyr ‘vårt språk’, tidligere også kalt ‘tornedalsfinsk’, journ. anm.), er nær beslektet med det kvenske språket.

Les også: Derfor har minoriteten tre ulike navn

I Kvensk grammatikk, som ble utgitt i 2017, omtaler forfatteren og kvensk språkguru Eira Söderholm beslektskapene mellom kvensk, meänkieli og finsk. Hun kaller dem nærspråk.

I en egen nærspråkindeks har hun kommet fram til at kvensk og meänkieli er omtrent like nærme det finske språket, men samtidig at kvensk og meänkieli er nærmere hverandre enn de begge er med finsk.

Ingen lovnader

Sveriges Radio opplyser at Tornedalsteateret, ved siden av de profesjonelle produksjonene også driver amatørteater, noe som ifølge Fredriksson er avgjørende for gjenveksten av et kulturliv i Tornedalen.

– Vi ville ikke hatt de meänkielitalende skuespillerne eller de skuespillerne som virkelig brenner for å bære vår historie dersom Tornedalsteateret ikke eksisterte, sier teatersjefen videre.

Ifølge Tornedalsteaterets nettside finansieres teateret i dag av de fire Norrbotten-kommunene Kiruna, Pajala, Övertorneå og Haparanda, samt Region Norrbotten og Statens kulturråd.

Det svenske kulturdepartementet uttaler til Sveriges radio at budsjettarbeidet pågår fram mot høsten, og at man i skrivende stund ikke kan si noe om den framtidige statsstøtten til teateret, opplyser Sveriges radio.