Svenske kväner og lantalaiset vurderer medlemskap i STR-T

– En relativt dyr hobby, sier Jan Daleng om sitt arbeid for å rekonstruere fiskebodene og miljøet rundt disse på Hestnes i Børselv. Det fins ingen midler til rekonstruering. – Hadde det vært noen rask igjen, så ville det gått, men dette faller gjennom alle stoler. • Jan Daleng aikkoo rekonstureerata Hesteniemen kalakajat ja rantamiljöön. Rahat hän ottaa omasta plakkarista.

 

Ruottin kväänit ja lantalaiset ei halluu ennää olla jäsenenä kolmen maan kveenimaayhistyksessä.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

– Ja, vi er noen stykker lantalaiset som ennå er medlemmer i Kveenimaayhistys/Kvenlandsförbundet, men som nå har innsett at vi har vanskelig å komme frem i den organisasjonen, forteller Göran Johansson fra Kiruna.

– Vi kaller oss for «Arbetsgruppen Kvänarna», og tanker er at vi eventuelt skal gå inn i STR-T, Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaksolaiset, som lokalavdeling, men vi er ikke der ennå.

– Yhessä olema vahvat

Johansson forteller at de holder på å lage vedtekter som vil passe begge.

– Vi som har en idé om å kunne samarbeide med både STR-T, Kvenlandsförbundet og Norske kvenenes forbund og alle. Vi skal forsøke å få inn alle. Da er vi en stor og sterkere gruppe. Vi håper at også Kvenlandsforbundet etter hvert skal komme inn i dette. Vi er noen, om lag femten stykker, som fremdeles er med i Kveenimaayhistys/Kvenlandsförbundet, og vi bruker å hjelpe Kvenlandsförbundet. Men vi jobber ikke for Kvenlandsförbundet, vi jobbar for kvener og lantalaiset, sier han.

Kolmen maan yhistys oon vaikkee

Johansson sier det er helt åpent om de svenske kvenene og lantalaiset blir medlemmer i STR-T eller om de blir en egen svensk organisasjon.

– Hvorfor gikk dere ut?

– Kveenimaayhistys/Kvenlandsförbundet er i dag en tre-lands organisasjon, Norge, Finland, og Sverige, og Sverige er størst. Det er vanskelig å få støtte og i og med at det er tre land som skal akseptere alt, så har vi sett at det er lettere å danne en helt svensk organisasjon. Da blir det lettere å komme fram, og vi tror også at det blir lettere å få medlemmer, sier Johansson.
Han mener det kan være snakk om flere hundre svenske kvener og lantalaiset som ville være medlemmer i den nye foreninga.

– Halluuma tulla näkyväksi

Johansson tror det vil være mange fordeler med en egen selvstendig svensk organisasjon for kvener og lantalaiset.
– Det blir lettere å få medlemstønad og nå frem, uten å dra alle saker gjennom en lang prosess med møter i alle land, med ulike systemer. Mange saker fungerer jo ulikt i Sverige, Norge og Finland.

– Det viktigste er at vi blir kjent som folk. Myndighetene usynliggjør oss. For dem eksisterer vi ikke, selv om vi fins, sier Johansson.

To organisasjoner, nesten samme navn

«Kveenimaayhistys/Kvenlandsförbundet» ble startet i 1999 som en forening med en svensk, finsk og norsk avdeling, med to styremedlemmer i hvert land.
Et av de sentrale formålene i foreninga har vært å kjempe tilbake privat eiendom som staten i de tre land gjennom tidene hadde gjort om til statens land. Det er særlig i Finland og Sverige at dette har vært sterkt fokusert på.

«Kveenimaayhistys/Kvenlandsförbundet» ble registrert som en svensk organisasjon i Karesuando (org.nr. 897601-0622) i 1999.

Bjørnar Seppola registrerte den norske avdelinga «Kvenlandsforbundet» som norsk organisasjon med adresse i Skibotn (Brønnøysundregisteret, org.nr 991 939 180) i 2009. Den norske avdelingen er både en norsk organisasjon og medlem av paraplyorganisasjonen.
At navnene er nesten like, gjør at man lett blander disse.

Nå har den svenske avdelinga delt seg, og vurderer medlemskap i STR-T. De definerer seg som lantalaiset og kväner.