Hildegunn Bjørgen forteller om mulighetene de kvenske organisasjonene har gjennom kulturarvkonvensjonen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
Kulturrådet oppfordrer kvenene til se på mulighetene som ligger i konvensjonen om immateriell kulturarv.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Hildegunn Bjørgen og Hilde Holmestrand fra Kulturrådet oppfordrer kvenene til å ta i bruk konvensjonen for immateriell kulturarv -en konvensjon relativt få minoritetsmiljøer kjenner til.
– Denne konvensjonen bør dere bruke for det den er verdt når dere skal søke penger til ulike tiltak, sa Hilde Holmestrand til NKFs landsstyre.
Det er Kulturrådet som har fått ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, og er Kulturdepartementets fagorgan i denne sammenhengen.
Nyttig hjelpemiddel
I følge Holmestrand og Bjørgen er det først og fremst når det kommer til å bygge opp om søknader til tiltak, hvor denne konvensjonen kan gjøre nytte for seg.
– En kan bruke konvensjonen ved å argumentere for arbeidet en allerede er i gang med. Innenfor Norske Kveners Forbund har en jo en handlingsplan, og her er det mange elementer der kvener kan bruke denne konvensjonen om vern av immateriell kulturarv for å jobbe videre med det de allerede er i gang med, blant annet språket, sier Hildegunn Bjørgen.
Muntlige tradisjoner
Representantene fra Kulturrådet kan forteller at denne konvensjonen ikke dekker ikke språket direkte, men språket som et hjelpemiddel når det for eksempel kommer til muntlige tradisjoner, innsamling av sagn og eventyr og arbeid med miljøer der språkforståelsen er sentral, som for eksempel knytta til stedsnavn.
– I arbeid med mattradisjoner, husflid og håndtverk er denne konvensjonen også meget realistisk å bruke, opplyser Bjørgen.
Håndarbeid og folkemusikk
I dag er det tre organisasjoner som særlig jobber innenfor denne konvensjonen, og det er Senter for folkemusikk, Norsk husflidslag og Norsk håndtverksinstitutt.
– Jobb med gjerne med Norsk husflidslag i saker som har med kvensk håndarbeid å gjøre, oppfordrer Bjørgen som påpeker at selv om husflidslaget har begrepet «norsk» i navnet, så skal de også jobbe med det kvenske.
– De skal jobbe med all husflid som er i Norge, forklarer hun. Det samme gjelder innenfor folkemusikksenteret og håndtverksinstituttet.
Ingen pengebinge
Selv om en kan bruke konvensjonen for å bygge opp om søknader til ulike prosjekter og arbeid, følger det ingen midler direkte tilknyttet denne konvensjonen.
– Det ble sagt fra myndighetenes side da konvensjonen ble ratifisert i Norge at ingen friske midler skulle følge med. Men det er klart at det finnes midler i ulike fond som en kan bruke til dette arbeidet, forteller Bjørgen.
Lite kjent
Konvensjonen er relativt ny, og i dag er det få miljøer blant de nasjonale minoriteter som bruker denne konvensjonen aktivt.
– De skal kjenne til konvensjonen, men den er ikke blitt brukt så mye etter at Norge ratifiserte den som sådan. Konvensjonen i seg selv er en byråkratisk bøyg så å si, som kan være vanskelig å jobbe med, sier Bjørgen.
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003, og ratifisert i Norge i 2007. Kulturrådet fikk ansvaret ansvar for å følge opp arbeidet med immateriell kulturarv i Norge, inkludert konvensjonen, i 2011.
Trackbacks/Pingbacks