Takknemlig for støtten fra Sametinget

.
– Dette er årets julegave fra Sametinget til kvenene! Og den kunne ikke vært bedre! jublet Hilja Huru, leder i Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto da det ble kjent at Sametinget enstemmig ga sin støtte til likeverdig vern av kvenske kulturminner.

– Jeg er veldig, veldig glad for at et enstemmig Sameting støtter forslaget fra Nordkalottfolket. At de ser det samme som oss, nemlig at dette er en sak vi har felles og at vi kan stå sammen for en endring som er viktig for samiske kulturminner, og også for økt vern for kvenske kulturminner, dersom det går igjennom sentralt, sier Hilja Huru.
– Dette er et viktig og riktig vedtak. Jeg har vært veldig spent, og nå er jeg bare glad, sier NKF-lederen som nå skal jobbe opp mot de politiske partiene for å få gjennomslag for økt kvensk kulturvern sentralt.

– Et nei ville vært smålig
Det at det ble enstemmighet er jo bare fantastisk, supplerer Sametingsrepresentant Torill Bakken Kåven i Nordkalottfolket.
– Hadde du trodd på forhånd at forslaget skulle bli vedtatt?
– Både ja og nei. På en måte kan jeg jo ikke fatte at man kan være i mot en slik sak, for det ligger jo ingen politisk bombe i å ønske å gi kvenene likt kulturminnevern. Det å gå i mot et slikt forslag ville vært smålig, syns Bakken Kåven.
Hun kan fortelle at Nordkalottfolket har hatt likestilling av kulturminnevern som del av sitt program.
– Så for oss var det viktig å få igjennom saken, men enda viktigere er det nok dette for det kvenske folket.  Det er viktig at det samiske samfunnet både ser og støtter kvenene, spesielt siden vi har levd så sammenvevd gjennom flere århundre, sier hun.
– For min del skulle jeg ønske at lovverket kom på plass tidligere, slik at en for eksempel kunne ha reddet tjæremila som nå er gått tapt på Skillemoen. Dette var jo en viktig symbolsak for kvenene, konstaterer Nordkalottrepresentanten.

Vil likestille kvenene
Sametingsrådets innstilling til Sametinget anbefalte at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre skal fredes. Sametingslista Nordkalottfolket foreslo samme årstall også skulle gjelde for kvenske kulturminner, og at endringen i lovteksten skal være «Det samme gjelder samiske og kvenske kulturminner som nevnt ovenfor som er fra år 1917 eller eldre».
I dag fredes ikke kvenske kulturminner automatisk, med mindre de er fra før 1537.
– Selv om det ikke er Sametingets oppgave å kjempe igjennom endringer og beskyttelse av kvensk kultur, har Sametinget her en gylden mulighet til å bidra positivt – og siden kvenene er vårt søsterfolk i nord, bør det være en selvfølge at vi også sørger for at disse innlemmes i kulturminnelovgivningen, når vi har en mulighet til å bidra på dette. Det vil vi alle i nord tjene på, begrunner Sametingsrepresentant Kjetil Romsdal hos Nordkalottfolket for deres forslag.

Bred støtte
Under plenumsdebatten i sametinget 7. desember, opplevde Nordkalottfolket å få bred støtte for sitt forslag.

– Jeg støtter forslaget, og ser ikke noe problem med dette. I flere tilfeller kan det være  vanskelige å skille mellom samiske og kvenske kulturminner, derfor støtter vi dette, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen som representerer Samer Sørpå.
– Det er et viktig poeng at det er lite forskjell på samiske og kvenske kulturminner. Vi støtter forslaget fra Nordkalottfolket for å gi en håndstrekning til vårt søsterfolk, sa NSR-representant Christina Henriksen.
– Vi støtter tanken som ligger bak forslaget, men i dag er det slik at Sametinget bare forvalter samiske kulturminner, ikke kvenske. Dermed er ikke naturlig at en knytter kvenske opp til samiske kulturminner, sa Inger Eline Eriksen fra Árja, som også påpekte at hun savnet at initiativet kom fra kvenene selv. Likevel valgte Árja til slutt å gi sin støttet til kvenene.

Mange fellestrekk
Et enstemmig forbundsstyre i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto ba sist uke Sametinget om å støtte Nordkalottfolkets forslag om en likestilling av samiske og kvenske kulturminner.
– I våre områder gjenspeiles kvensk og samisk samarbeid, felles bruk og felles historie i kulturminnene, og ofte er det vanskelig å skille det kvenske og samiske klart fra hverandre. Det er også mange som har både samisk og kvensk bakgrunn, og en lik fredningsgrense vil skape likevekt. Nå er det mange som stiller spørsmål ved hvorfor det er slik at kun en del av deres kulturarv får nødvendig vern, påpeker forbundsstyret.

NKF mener at samtidig vil en endring i loven ha enormt mye å si for kvenske kulturminner og muligheten for å ta vare på disse, som i dag har en vernegrense satt til 1537. Et eksempel er det nylige tapet av den mange hundre år gamle tjæremila på Skillemoen i Alta, som trolig var det eldste dokumenterte og daterte kvenske kulturminnet i Norge.
– Et vedtak i Sametinget ville ha bidratt til å forme og sikre vår felles historie, påpeker NKF.

Hva har sametinget å tape?
Kvensk Råd kom i forkant av Sametingets behandling av kulturminneloven med en uttalelse der de spurte seg blant annet hva Sametinget ville ha å tape på å støtte kvenenes ønske om at kvenske kulturminner skal få vern på lik linje med samiske.
– Kvener og samer er to nasjonale minoriteter i Norge, som begge har fått unngjelde en langvarig og strategisk fornorskningspolitikk som har pågått gjennom flere generasjoner. Disse minoritetene har levd og virket side om side i vår nordligste landsdel til alle tider, samhandlet med hverandre for å «berges» og ikke minst blandet seg med hverandre.
Kvensk råd mener dagens ulike behandling er en «splitt og hersk» -teknikk fra øverste hold; Altså et politisk grep som går ut på å gjøre minoritetene innbyrdes uenige for lettere å kunne håndtere dem enkeltvis, fremfor at vi står sammen, for «sammen er vi sterke», skrev rådet i sin uttalelse.