Takknemlig over folkets åpenhet

Sannhetskommisjonsleder Dagfinn Høybråten er takknemlig over at så mange vil dele sine historier, som her på kaffemøtet i Børselv.(Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Sannhets- og forsoningskommisjonen er nå omtrent midtveis i arbeidet, og har til nå fått inn rundt 200 personlige historier.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad var strålende fornøyd etter hektiske dager sammen med både sannhets- og forsoningskommisjonen og tidsvitner i Porsanger.

– Det har vært veldig fint for oss fra kommisjonen å komme hit til vakre Porsanger. Vi har møtt utrolig mange flotte folk, sier hun.

I løpet av oppholdet i Porsanger, har kommisjonen både hatt interne møter, møtt publikum en til en, samt hatt åpne møter både i Lakselv og Børselv.

Stort engasjement

Under det åpne møtet i Lakselv var det satt av plass til 140 mennesker, men på grunn av Covid-19 sto flere seter tomme. Under kaffemøtet i Børselv derimot var lokalet fullt, og i tillegg hadde kommisjonsmedlemmene svært mange personlige samtaler og intervjuer i løpet av sitt opphold.

– Det var stor forhåndsinteresse før vi kom hit, og mange hadde tatt kontakt og sagt de ønsket å bli intervjuet, sier Ramstad.

– Så innimellom alle våre oppsatte møter, treffer kommisjonsmedlemmene forskjellige mennesker her for å intervjue dem om deres personlige historier, sier hun og påpeker at slike reiser er svært viktige for kommisjonen, og at de har fått mange nyttige og tankevekkende innspill underveis.

Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby bekrefter at oppholdet i Porsanger har vært både flott og innholdsrikt.

– Folk her er veldig engasjerte. Også når vi har gått på butikken har folk kommet bort til oss for å hilse på og prate, forteller Somby.

Viktig arena

Etter en rundtur på Kvensk institutt og Tornedalshuset, samt møter både i Lakselv og Børselv har kommisjonsmedlem Anne Julie Semb fått inntrykk at kvensk språk og kultur absolutt er levende.

– Mitt inntrykk er at her foregår det masse interessant arbeid i forhold til revitalisering av et språk som er hardt prøvet, sier Semb rett før hun hun skal inn på kaffemøtet i Børselv.

– Disse kaffemøtene skal være er en uformell arena, og er samtidig kanskje kommisjonens viktigste arena for å ha uformelle samtaler med mennesker som ønsker kontakt. Her får vi også verdifulle innspill til kommisjonens arbeid, deriblant forslag til mulige forsoningstiltak, sier hun.

Midtveis i arbeidet

Kommisjonen er nå omtrent midtveis i arbeidet, og Dagfinn Høybråten sier at det har vært veldig viktig for dem å møte folk «ute i felt.»

– Mange har ønsket å snakke med oss og fortelle sine erfaringer og sin historie, og det er jo akkurat det vi er ute etter. Til sammen er dette med på å fylle ut et bilde av fornorskingen og uretten som vi nå gransker. Det er avgjørende for oss at de som orker det og vil det, forteller sin historie til oss. Det utfyller et bilde og er med på å gi denne granskingen et perspektiv fra de berørtes synsvinkel.  Kommisjonens arbeid skal formidle folkets eget perspektiv på fornorskningen, og ikke bare være en oppsummering av forskning, presiserer kommisjonslederen.

Møter velvillighet

Også Høybråten opplever at folk er svært villige til å dele sine historier og erfaringer med kommisjonen.

– Jeg blir både ydmyk og glad over den åpenheten vi møter, og den viljen man har til å dele. Blant annet her i Porsanger har vi møtt mange som vil dele fra sine mangfoldige liv og som er stolte av sin tradisjon, kultur og språk. Jeg syns også det er spesielt interessant at yngre mennesker er blant dem som er stolte av sin bakgrunn, og som samtidig ikke helt forstår hvorfor foreldrene ikke delte mer av språket og den arven med dem under oppveksten, sier han.

Til nå har kommisjonen registret rundt 200 intervjuer og personlige historier som skal inngå i grunnlagsmaterialet.

– Det syns jeg er et bra tilfang, og nå gjør vi nye fremstøt for å oppmuntre flere til å dele sine historier. Samtidig har vi dyp respekt for dem som ennå ikke er klar for det, eller som har lagt det bak seg og ikke vil gå inn i det igjen, sier kommisjonslederen.

Naturlig bruk av språkene

Sekretariatsleder Liss-Ellen Ramstad syns det var spesielt flott å oppleve at folk brukte sine språk, og at man fikk høre innlegg både på norsk, samisk og kvensk på det åpne møtet i Lakselv.

– Språket kom så naturlig fram, og siden vi hadde dyktige tolker fungerte dette veldig bra, sier Ramstad.

Den kvenske tolkingen var det språkmedarbeider ved Kvensk institutt Merethe Eidstø Kristiansen som sto for. Hun innrømmer at hun var spent i forkant av møtet.

– Muntlig tolking på denne måten er jo ikke noe vi gjør så ofte, sier hun.