Astrid Serine Hoel skal være koreograf og danser i storproduksjonen «Karhutanssi» (bjørnedans) under Festspillene i Nord-Norge. (Kuva: Frank Halvorsen)

 

Det er 200 plasser til urpremieren i Harstad.

 

Frank Halvorsen / Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Kvääniteatteri har én hovedproduksjon og én samarbeidsproduksjon hvert år. I 2023 er samproduksjonen danseforestillinga Karhutanssi (bjørnedans, journ. anm.), som skal ha premiere under Festspillene i Nord-Norge i 2023. Det sier Astrid Serine Hoel til Ruijan Radio.

Hoel, som nylig fikk sin første lønn som ansatt i Kvääniteatteri, er også den som skal produsere og koreografere forestillinga, med Kvääniteatteri og Festspillene i Nord-Norge som co-produsenter.

– Det er 200 plasser til urpremieren som går av stabelen mandag 26. juni klokken 19.30 i Harstad, sier hun, og legger til at det i august og september blir en liten turné i Troms og Finnmark.

Anerkjennelse fra Festspillene

Karhutanssi aktualiserte seg for Festspillene etter en Open call-ordning. Her kunne mange søke med prosjekter de ønsket å presentere på Festspillene.

– Da jeg tok kontakt med de, om at jeg ville gjøre en danseforestilling basert på det kvenske, så var tilbakemeldingen «Selvfølgelig skal vi løfte fram det kvenske, det er en stor del av vår region som er viktig å få ut til folk», sier hun, og legger til:

– For meg var dette en anerkjennelse fra Festspillene at også de mente det var på tide å løfte det kvenske fram.

Festspilldirektør Ragnheiður Skúladóttir har tidligere uttalt at de ser fram til å sette kvensk kultur på festspillprogrammet.

Stor produksjon

Hoel forteller at Karhutanssi er en stor produksjon, med hele seks dansere og tre musikere på scenen:

Trygve Beddari, Anne Margaret Nilsen og Tov Ramstad er med som musikere, mens Andreas Vorkinnslien, Daniel Sarr, Nora Svenning, Sathieshnaa Sivamohan, Sindre Eriksson Vik og Astrid Serine Hoel er medskapende dansere, opplyser hun.

Også i kulissene er det mange involverte, deriblant Sara Maria Maliniemi Lindbach fra Kvääniteatteri, som har laget forestillingas logo:

– Er den ikke flott? Den har vi ikke vist fram tidligere, sier Hoel.

Skryter av kventeateret

Hoel sier at det er veldig fint å holde på med dette, og at det gir mange muligheter. Ikke minst skryter hun av Kvääniteatteri:

– Det er fint at teateret tenker at de skal skal løfte fram andre kunstformer, og hele scenekunstfeltet som også dans er en stor del av, i tillegg til musikk, kostymer, overesettelse knyttet til det kvenske språket og alt som hører med. Det kan generere store ting til hele feltet, sier hun.

Les også: Harstad kommune flagger på Kvenfolkets dag

– Ikke minst kan det påvirke scenekunstfeltet; også folk som jobber med helt andre ting enn det kvenske kan se at «Åja, de gjør det på den måten. Sånn kunne vi også tenke oss å gjøre det», avslutter Hoel.

Intervju med Astrid Serine Hoel kan høres i episode 137 hos Ruijan radio: