Det kvenske kun med i tittelen under temakveld om fornorskning og forsoning. (Foto: Liisa Koivulehto)
Det forskes på hvordan samevitser, samehets og andre krenkelser preger samiske barn, unge og voksne. Tilsvarende forskning om kvener fins ikke.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Informasjons- og debattforumet Internasjonalt seminar ved Universitetet i Tromsø hadde en temakveld om fornorskning og forsoning i slutten av mars. Det kvenske var med bare i tittelen.
Både om samer og kvener, men…
«Hva har fornorskningen gjort med vår identitet som same, kven og nordmann? Hva betyr forsoning og hva eller hvem skal forsones? Opplever dagens unge samer og kvener senvirkninger av fornorskningsprosessen?»
Det skulle handle om både samer og kvener, men allerede på forhånd var det kvenske gjort usynlig. På Facebook hvor arrangementet var annonsert, sto det samiske flagget i lang tid som eneste illustrasjon. Først etter et spørsmål fra leder Bernt Isaksen i Tromsø kvenforening, samt en henvendelse fra Ruijan Kaiku, ble også det kvenske flagget lagt til i annonsen.
Mye forskning på samisk helse
Innleder Ketil Lenert Hansen har i femten år vært med på å forske på helse, levekår, psykisk helse, mental helse, diskriminering, oppvekstsvilkår samt andre tema i den samiske befolkningen.
– Det skal ikke bli så mye om kvener i kveld, fordi det har jeg ikke forska på, beklaget Hansen.
Han snakket om 150 år med stigmatisering av samer: Om krenkelser, samevitser og risikoen for å bli utsatt for hets. Han fortalte om forskning om hvordan samer er blitt diskriminert i skole og utdanning, i arbeidslivet, i møte med det offentlige, i butikker og restaurant og på nettet. Han nevnte Honningsvåg-revyen og andre innslag som blir oppfattet som humoristiske av majoriteten, men nedsettende av minoriteten.
Hansen fortalte om angst og depresjon hos samer som følge av alt dette: Når du ikke har krefter til å ta igjen og utvikle din identitet. Følelsen av å være marginalisert og presentert som annerledes.
Han fortalte om Per Fugelli som var den som satte ord på det samiske langtidstraumaet, etter at han var distriktslege i Porsanger i slutten av 1970-tallet.
Mye av dette har vært belyst i mange samiske helseprosjekter gjennom tidene. Det første Saminor-prosjektet ble startet i 2003 i regi for Samisk helseforskning. En tredje undersøkelse er under planlegging.
Hansen viste flotte posters og annet presentasjonsstoff om resultatene.
Kvenene nevnes ikke og gjøres usynlige
Hva fornorskning og stigmatisering eller det kvenske langtidstraumaet har gjort for den kvenske befolkninga, har ikke vært omtalt offentlig. Ikke ble det nevnt nå heller.
På nettsidene til Regionalt kunnskapsenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), der Hansen jobber, er kvenene ikke nevnt. Det nærmeste vi kommer noe som kan bety «kvener», kan være «andre minoritetsgrupper i Norge».
– Beklager
Under debatten var det flere som tok opp at noe manglet.
– Hvorfor ingen kvenske foredragsholdere i dag?
– Hvorfor fins det ikke forskning på kvener?
– Hva har fornorskninga gjort mot «det tause folket», som er kvener? ville publikum vite.
Ketil Lenert Hansen var rask til å beklage at det er så lite kvensk forskning.
– Veldig bra at det kvenske ble tatt opp, og jeg beklager at det ble satt så lite fokus på det kvenske i mitt foredrag. I mange artikler som jeg har skrevet, er kvenene tatt med, men kanskje ikke så synlig. Det er veldig bra at Sannhetskommisjonen har tatt med kvenene; jeg tror at de ble med i andre runde. Fornorskninga av var jo laga for samene og kvenene, både det språklige og internatene. Jeg har jo jobbet på et senter for samisk helseforskning i tretten år, der det er fokus på samer, men det burde jo vært et slik senter for kvensk forskning også, helt klart, sa Hansen.
– De svakest bør komme til ordet
– Det samiske er kommet veldig i fokus, mens det kvenske er kommet litt i bakgrunnen. Men vi vet at den kvenske befolkninga har hatt vel så hardt fornorskningspress som den samiske, men på en litt annen måte. Nå er det viktig at ulike grupper kommer til ordet, særlig de unge og svakeste, sa medlem i Sannhets- og forsoningskommisjon, biskop emeritus Per Oskar Kjølaas. Kjølaas var paneldeltaker.
– Å spre kunnskap om hva som har skjedd med både samer, kvener og norskfinner, det er uhyre viktig. Både den samiske og kvenske historien skal skrives inn i den norske historien, det er det som mangler i dag. Majoritetsbefolkninga har også rett til å få sitt bilde av samer og kvener justert, sa Kjølaas.