– Det har vært en utfordring. Jeg har heldigvis fått god hjelp til det språklige og uttale, sier Hilja Huru om hvordan det var å holde nyttårstalen på kvensk når en er i starten av språkopplæringen. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN

 

– Hvis kvensk skal overleve så må vi være modige og bruke språket i alle sammenhenger, ikke minst offentlig, sier Hilja Huru.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Kongen har som fast årlig tradisjon å lese inn nyttårstale. Det samme har statsministeren og sametingspresidenten. Nytt av året er at kvenene, med NKF-leder Hilja Huru, har sin egen nyttårstale. På kvensk.

– Hvorfor er det viktig at også kvenene har en nyttårstale?

– Det er viktig for å samle oss som folk, og for å synliggjøre det kvenske folket, forteller Huru.

– Hva vil du si med talen?

–Først og fremst så vil jeg fremheve det gode arbeidet som gjøres rundt om kring i lokallagene og i lokalsamfunnene, og sette fokus på at det er det arbeidet som gjør at kvensk kultur og språk overlever, sier kvenlederen.

– Hvordan var det å lese inn talen på kvensk, med tanke på at du først nylig har begynt å lære deg språket?

– Det har vært en utfordring. Jeg har heldigvis fått god hjelp til det språklige og uttale. De som kan kvensk vil høre at det ikke er perfekt, men jeg syns det er viktig å snakke det språket vi har. Hvis kvensk skal overleve så må vi være modige og bruke språket i alle sammenhenger, ikke minst offentlig. Og da må jeg som leder av Norske Kveners Forbund også tørre å gjøre det, sier hun.