Konsekvensene av fornorskingspolitikken fram i lyset

Pål Vegard Eriksen, daglig leder Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri på åpent møte. KUVA: LIISA KOIVULEHTO

 

Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) samler innspill til sannhetskommmisjon gjennom åpne møter for den kvenske befolkningen.

Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Det å dra de lange linjene har vært interessant. Slik som mulige konsekvenser for næringsutvikling og den økonomiske utviklingen i regionen frem til i dag av at kvener og samer kan ha mistet eiendom eller ikke har fått eiendom på grunn av at de ikke snakket norsk, eller hvordan det å ikke beherske norsk selv etter mange års skolegang kan gi konsekvenser langt frem i tid. At kvener for eksempel av den grunn kan ha valgt å ikke studere på universitetet og høgskole kan ha betydd noe for samfunnsutviklingen, og virkninger vil vi kunne se i dagens samfunn, forklarer Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK).

Åpne møter

Huru og generalsekretær Ivar Johnsen i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) har den siste uka holdt flere åpne møter for å ta i mot innspill til mandat for «kommisjon for gransking av fornorskningspolitikk og urett begått mot det kvenske og samiske folk i Norge».

NKF-RK vil videre behandle saken på forbundets landsmøte 14.–15. april 2018. Innspillene vil deretter bli gitt til Stortinget som innspill til mandat til kommisjonen.

 

Målsetting

I vedtak, 20. juni 2017, ber Stortinget presidentskapet å utarbeide forslag til mandat for kommisjonen, dens navn og sammensetning.

I følge Martin Kolberg er en av hovedmålsettingene med kommisjonen at det etableres en felles forståelse av historien. Videre ønsker man å drøfte om fornorskingspolitikken hadde samme begrunnelse for begge grupper, samer og kvener, selv om innholdet i politikken ble den samme samt å få fram hvilke holdninger fornorskingspolitikken bidro til å skape i minoritetssamfunnet og blant samene og kvenene. Denne delen av arbeidet bør også omfatte dagens samfunn.

– Å skape en felles forståelse av historien tror jeg blir en vanskelig oppgave, påpekte Egil Sundelin på møtet som ble avholdt i Alta tirsdag kveld og legger til at det er viktig å få fram hvordan folk har opplevd fornorskingspolitikken, både fysisk og mentalt.

Sundelin tror også det kan være vanskelig å finne en uhildet leder til kommisjonen.

– Kanskje bør man gå til internasjonale miljøer for å finne en uhildet person til denne oppgaven, foreslår han.

 

Verdighet og respekt

Folkemøtene har også ønsket å kunne trekke fram tidsvitner til gransknings-/sannhetskommisjon.

Møtedeltakerne har vært opptatt av at de ønsket tidsvitnenes forklaring om hvordan fornorskingspolitikken har påvirket deres oppvekst. Særdeles viktig er det hvordan historiene blir videreformidlet i det videre arbeidet.

– Det har vært trukket frem at det er viktig samle historier fra tidsvitner med verdighet og respekt og på folkenes premisser, og slik tydelig anerkjenne historien – og sannheten – hos den enkelte, påpeker Huru.

– Kunstens rolle i en forsoningsprosess har vært et annet tema, altså det å formidle på en måte som treffer følelsene til folk og gir en dypere forståelse for problemstillingen – både hos kvener, samer og andre, forklarer hun.

 

 

Bred behandling

Fornorskingspolitikken har satt preg på skolegangen til mange kvener, og i tillegg er det ubestridt at kirken har hatt en rolle. Møtedeltakerne har i tillegg vært opptatt av retten til skog- og fiskerettigheter. Eiendomsretten til skogen må tilbakeføres. Det har også dukket opp eiendomssaker som synes å ha sterke bindinger til fornorskingspolitikken.

– Det er mange unge i dag som står i kamp med staten i forhold til sine eiendommer, opplyste Evelyn Eriksen, som selv har opplevd dette på kroppen.

– Folk manglet verktøy for å kunne forsvare seg mot urett, påpekte hun.

Et slikt verktøy kan være språket. Det ser vi konsekvenser av i dag.

 

 

Tidsperiode

Det kan også være flere områder det er viktig at en slik kommisjonen undersøker. Hvilken tidsperiode kommisjonen skal konsentrere seg om har også vært tema. Når startet fornorskningen og er den avsluttet? Her ble trukket frem Riksantikvarens registrering av kulturminner i databasen «Askeladden». Kvenske kulturminner som fram til i dag er feilaktig blir registrert som samiske kulturminner i følge Alf E. Hansen.

– Jeg ser på det som historieforfalskning. Vi blir frastjålet identitet og kultur, og vi kan ikke velge å se bort i fra det, påpekte Hansen.

– Det har vært en systematisk nedvurdering av kvener over tid, repliserte Rune Sundelin.

I Alta vil det blant annet være interessant å se på hva som skjedde med kvenene etter Altaaksjonen. Rolf Wilhelmsen sammenlignet kvensk og samisk med kvenske og samiske blomsterbed. Det samiske bedet får vann og næring, mens det kvenske bedet vil bli utarmet.

– Eller for å bruke idrettens språk – hvem har størst smørebuss? spør han.

 

Fine møter

– Vi ønsker en bredest mulig belysning av saken, sikre at alle blir hørt og at alle viktige innspill kommer fram til kommisjonens mandat, sier Huru.

– Det har vært fine møter, avslutter Huru.

 

De som ikke har anledning til å komme på et av møtene men likevel ønsker kontakt med NKF-RK eller har innspill til kommisjonen kan sende e-post til: tottuus@kvener.no