– Jeg skal skrive og sende inn historien om min familie. Ingen av oss søsknene visste at vi var kvener før vi var godt voksne. Heller ikke mamma visste noe, sier foreningsleder Vilde Christoffersen Walsø. Nå håper hun også andre kvener fra Midt-Norge deler sin historie. (Foto: Privat)

 

Viktig midtnorsk kvensamling om Sannhetskommisjonen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi håper samlingen kan motivere noen til å dele sin historie med Sannhetskommisjonen, sier Vilde Christoffersen Walsø, leder for Norske kvener Midt-Norge.
Onsdag 28. august er datoen å merke seg, med oppmøte klokken 18 på Kultursenteret ISAK i Prinsens gate 44 i Trondheim. Her bys det på kake og kaffe med kaffeost, kort sagt et hyggelig felles lag hvor folk kan snakke om sine opplevelser rundt det å være kven i Norge anno 2019 – helt uavhengig av man ønsker å sende inn sin historie eller ei.

– Det er opp til hver enkelt om man ønsker å gå til kommisjonen med sine opplevelser. Uansett kan det være fint å snakke om det, hvordan man opplever det å være kvensk, bekrefter Vilde.

Viktig å dele
Det var styret i Norske kveners forbund, Ruijan Kveeniliitto som oppfordret sine lokalforeninger til å holde samlinger i anledning kommisjonens arbeid pågående arbeid med å samle inn historier fra personer med erfaring med fornorskningspolitikken og dens ettervirkninger. Og som vi har sett fra andre steder kommisjonen har besøkt; selv meget unge kvener erkjenner i dag at de lever med ettervirkninger i form av ribbet kultur og et språk få kan.

Her skal dere møtes. (Foto: Trondheim kommune)

– I dag er mange kvener stolte over vår egen bakgrunn, og alle erfaringer, følelser og tanker knyttet til det å være kvensk er like viktig å dele.

– Dette er en gylden mulighet for oss kvener til å bli hørt, men for at kommisjonen skal ha mulighet til å lytte til oss, må vi kontakte dem, sier Vilde.

Til samlingen vil hun og styret ha med seg noen av de skjema som finnes på nettsidene til Sannhetskommisjonen, og dersom folk trenger hjelp til å sende sin historie inn, så er styret behjelpelige med det, bekrefter hun.

– Skal du sende inn noe?

Temmelig hemmelig

– Ja. Jeg skal melde inn historien om min familie, hvor verken jeg eller mine søsken visste at vi var kvener før vi var godt voksne. Heller ikke mamma visste noe, og i dag syns hun det er veldig stas å være kven.

– Det ble holdt skjult for henne og dere?

– Ja. Det var broren min som til slutt fant ut av det. Men om det at vi var kvener var noe som aktivt ble holdt hemmelig, eller om det bare var noe som ikke var verdt å bli nevnt, får vi nok aldri vite.

– Historien vår skal jeg uansett skrive og fortelle til kommisjonen, sier Christoffersen Walsø.