Faksimile Ruijan Kaiku nr 7, 2013
.
I dag skal Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto diskutere urfolkstatus på sitt landsmøte. Da Ruijan Kaiku skrev om kvener og urfolkstatus i 2013 mente mange kvenledere at en urfolksstatus for kvenene er det som må til for å bli sett og hørt av myndighetene.
Fra saken i 2013: Spørsmålet om hvorvidt kvenene skal kategoriseres som urfolk har blitt debattert i NKF-RK siden stiftelsen i 1987, og for ti år siden vedtok faktisk landsstyret i NKF-RK at kvenene er urfolk: «Kvenene er et folk med rettigheter knyttet til ILO-konvensjonen 169. Følgelig er denne konvensjonen det best egnede redskapet for å utvikle en adekvat politikk ovenfor den kvenske befolkning. Landsstyret i Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto oppfordrer den norske regjering til å legge opp sin kvenpolitikk i samsvar med intensjonen i ILO-konvensjon nr 169,» sto det i pressemeldingen fra NKF-RK i etter landsstyremøtet i 2003. Hva som har skjedd med landsstyrevedtaket i etterkant strides det om. Det har ikke lykkes Ruijan Kaiku å få et klart svar på om det er vedtatt annen politikk på området i etterkant, om vedtaket er lagt på is, om saken rett og slett er «glemt» eller om en bevisst har valgt å dysse sa
ken ned. Lite har i alle fall vært sagt om saken fra den kanten de siste ti årene.
Nå ser det derimot ut til at kvenforbundet igjen tør ta opp debatten. Flere lokallagsledere mener nå at tiden snart er moden for å ta opp spørsmålet hvorvidt kvenene bør regnes som urfolk i Norge. – Jeg må rette meg etter det landsmøtet har sagt om at jeg som leder ikke skal engasjere meg i den saken, men personlig mener jeg at det ikke er noe i veien for at kvenene skal søke urfolkstatus. En slik status vil ha mye å si for kvensaken i det store og det hele, spesielt i forhold til det å få gehør, sier (daværende. red.merk) leder Anne-Gerd Jonassen i NKF/RK. Hun ønsker å presisere at dette er hennes personlige mening, og ikke politikk gjeldende i forbundet.
Jonassen røper at hun ikke er fornøyd med minoritetstausen slik det fungerer i dag. – Min erfaring og inntrykk er at det ikke har så mye for seg for kvener å fortsette med minoritetsstatus. Staten bryr seg ikke så mye. Nå er det andre minoriteter som får mye mer oppmerksomhet, deriblant unnskyldninger i forhold til fornorskingsprosesser. For kvenene er ikke fornorskingsprosessen slutt ennå, og noe må gjøres med dette. Innser ikke staten at de har gjort noe riv ruskende galt i forhold til fornorskningen av kvenene, blir det nok vanskelig å få hevet kvensk til nivå tre i språkcharteret, sier hun engasjert.
Jonassen er langt fra den eneste i kvenforbundet som ser fordelene med kvensk urfolkstatus. – Det er et vanskelig tema med mange delte meninger, men jeg mener at vi på et vis har krav på urfolkstatus. Personlig vil jeg at kvenene skal ha urfolkstatus, fordi det vil heve språket og vi vil stå mye sterkere ovenfor myndighetene, sier Kai Petter Johansen i Qven og sjøsamisk forening i Kvænangen. Også kvenlederne i Alta, Tana, Østlandet, Varanger og Børselv sier at de ønsker samme rettigheter som samene, og at en urfolksstatus vil være en vei å gå for å bli hørt og sett av myndighetene. – Vi kvener mener at vi har like stor rett som samene til å være her i området, og jeg mener at det er historieforfalskning at vi er blitt kategorisert som innvandrere. Da glemmer og utelater man kvenene fra gammel tid. Mye av det som skjer nå er særbehandling av samene på falske premisser, og jeg mener at slikt ikke må skje når det undertrykker andre, som for eksempel kvenene, sa Ivar Dervo i Qvän Østland til Ruijan Kaiku i 2013.
Faksimile Ruijan Kaiku nr 7, 2013
Trackbacks/Pingbacks