Wenche-Lovise Larsen i Tromsø kvenforening og Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen under en tidligere markeiring av Kvenfolkets dag i Nordens Paris. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Tromsø kvenforening mener at Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen bidrar til usynliggjøring av kvenene. Dette tilbakeviser han på det sterkeste.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg har ikke noe problemer med å si at jeg kunne ha nevnt det også, men jeg tilbakeviser på det sterkeste at jeg forsøker å usynliggjøre kvener.

Det sier ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen (Ap), etter at Ruijan Kaiku før helgen la fram kritikken fra Tromsø kvenforening mot både ham og kommunen, i etterkant av et leserinnlegg Wilhelmsen hadde i Nordnorsk debatt 21. januar.

«Nå blir på nytt kvenene usynliggjort og ikke nevnt i ordførerens debattinnlegg og byens fremtidsplaner», skrev foreninga på sin egen facebookside dagen etter at innlegget var på trykk.

Nevnte ikke kvenene

I leserinnlegget omtaler ordføreren arbeidet med en politisk bestilt temaplan mot rasisme og diskriminering, som er planlagt å komme på høring til høsten. Målet med planen er, ifølge Wilhelmsen, å avdekke- og ta i bruk verktøy mot hets, diskriminering og rasisme.

Rapporten, skriver han videre, undersøker spesifikt hvordan det er å være same i Tromsø.

Videre trekker Wilhelmsen fram at kommunestyret ønsker at Tromsø skal bli samisk språkstimuleringskommune, og ramser opp samiskspråklig barnehagetilbud, samiskundervisning i Tromsø-skolen og Samisk hus. Han gjentar også at han mener at et nasjonalt kompetansesenter for forsoning må legges til Tromsø.

Kvenene og kvenske forhold er imidlertid ikke nevnt i innlegget.

Reagerte

Dette falt ikke i spesielt god jord hos Tromsø kvenforening. I den påfølgende kritikken minnet de om at ordføreren også for ett år siden glemte kvenene.


Leder i Tromsø-kvenforening, Bernt Isaksen, opplever at kvenene blir glemt igjen. Det er han lite fornøyd med. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Da hadde kommunen invitert til en panelsamtale under Arctic frontiers open, der de blant annet skulle snakke om hvilken rolle en bykommune kan spille i forsoningsprosessen, og hvorvidt Tromsø kommune kunne bane vei for andre kommuner for hvordan man forsones.

I siste liten, etter at media hadde stilt spørsmål rundt manglende kvensk deltakelse, ble kvenforeninga invitert inn. Ruijan Kaiku var på ballen, og spurte blant annet om forglemmelsen var et godt utgangspunkt for det videre forsoningsarbeidet.

Les også: Tromsø kommune med helomvending

«Vi ble, etter medieomtale, tatt inn som deltager i debatten. Nå blir på nytt kvenene usynliggjort og ikke nevnt i ordførerens debattinnlegg og byens fremtidsplaner», skriver foreninga.

Wilhelmsen sier til Ruijan Kaiku at anledninga for den nylige kronikken var regjeringens handlingsplan mot hets og diskriminering av samer.

– Den omhandler samer spesifikt og derfor skriver jeg om tiltak rettet mot samer i Tromsø, forklarer ordføreren, og føyer til at temaplanen han viser til i innlegget også omfatter rasisme mot kvenske innbyggere.

Diskriminering og rasisme

Den 21. januar la Tromsø kommune ut saken «Ny rapport om opplevd diskriminering og rasisme i Tromsø» på sine nettsider.

Bak underoverskrifta «Samer og kvener» står det at diskriminering av samer og kvener ble, etter oppfordring fra Tromsø kommune, tatt med i intervjudelen av undersøkelsen. Dette kan man lese mer om i selve rapporten.

«Selv om denne datainnsamlingen ikke gir et dekkende bilde, antyder den at den største utfordringen ligger i manglende kunnskap og anerkjennelse av kulturen og historien», heter det.

Videre kan man lese at man våren 2025 skal gjennomføre en «kartlegging av opplevd samehets i Tromsø kommune», og en «undersøkelse om holdninger til samer blant majoritetsbefolkningen.»

Ruijan Kaiku gjorde før helga en henvendelse til Sissel Anette Myhre, som er rådgiver for oppvekst, utdanning og kultur, for å høre hva som er årsaken til at kvener ikke er en del av den nevnte kartlegginga og undersøkelsen. I skrivende stund har vi ikke hørt fra Myhre.

Vil likebehandles

I den forannevnte kritikken fra kvenforeninga tar de også med flere aspekter. De mener for eksempel at det er viktig at kvener for en betydelig plass i det nye museet som planlegges.

Og som nasjonal minoritet, skriver de, ber de om å bli likebehandlet, og at kommunen følger opp sine forpliktelser i henhold til nasjonale føringer etter Sannhets- og forsoningskommisjones rapport og de påfølgende foreslåtte og vedtatte tiltakene overfor kvener.

Foreninga er heller ikke fornøyd med at det er de som, ifølge dem selv, nå sørger for at den kvenske tilstedeværelsen i kommunen blir synlig, blant annet i form av utdeling av kvenske flagg til alle Tromsøskolene.

«Det er for dårlig av Tromsø kommune», skriver foreninga.

Til dette svarer Wilhelmsen at kommunen markerer Kvenfolkets dag med flaggheising og kaker på Rådhuset.

– Der har jeg deltatt i alle år de siste årene, sier ordføreren.

Han sier videre at et kompetansesenter i Tromsø og et nytt nordområdemuseum også vil være sentral for kvensk språk, kultur og historie, dersom Tromsø får dette.

Deltok i forarbeidet

Bernt Isaksen forteller før helgen at facebook-kritikken også ble sendt per e-post til ordførerens kontor.

– Den har de ikke svart på, sier Isaksen.

Når Ruijan Kaiku forteller hva ordføreren har uttalt overfor oss, sier foreningslederen dette:

– Vi er skuffet over at kvenene ikke er nevnt, og det er det vi prøver å uttrykke i henvendelsen, sier han, og fortsetter:

– Jeg forstår at Wilhelmsen har fokus på plan mot rasisme og diskriminering mot samer, men vil minne om at kvenforeninga også har deltatt i forarbeidet til den omtalte temaplanen. Det er uheldig at kvenene glemmes nok en gang.