Nord-Troms museum er ett av fylkets 4 museer med i det nasjonale museumsnettverket. (Foto: Nord-Troms museum)
«Tilskuddene gjenspeiler i stor grad innsatsen.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Den nasjonale museumsreformen ble iverksatt etter Stortingets vedtak i desember 2000. Her skulle antallet selvstendige museer i Norge drastisk ned, til fordel for «større konsoliderte enheter,» eller det kritikere kalte sentralisering av ansvar og makt.
Les mer om den statlige museumsreformen
Heller ikke i Troms slapp man unna den statlige reformen – og dens rolle som kriterium for suksess ved utmåling av støtte. Dette kan man blant annet se i den nylige pressemeldingen fra Troms fylkeskommune, hvor fylkesråd for kultur og næring, Ap’s Sigrid Ina Simonsen, kommenterer årets tildeling av driftstilskudd slik:
Et spleiselag
– De ulike nivåene på tilskuddene gjenspeiler i stor grad innsatsen under den nasjonale museumsreformen. Museene i Troms er små og fortsatt under oppbygging.
Fylkesråd Sigrid Ina Simonsen. (Foto: Troms fylkeskommune)
I et spleiselag med staten (Kulturdepartementet) samt kommunene i Troms, gir Troms fylkeskommune således 12,6 millioner kroner i driftstilskudd for 2019, «til de museene som er med i det nasjonale museumsnettverket,» som det heter i pressemeldingen.
Mistet sitt tilskudd
Fra et kvensk og norskfinsk perspektiv anses Nord-Troms museum som særlig viktig, og befinner seg stadig på listen over dem som får støtte. Kroner 1,89 millioner, for å være presis. I tillegg gir fylkeskommunen i spleiselag med staten driftstilskudd også til Halti kvenkultursenter, de får 490.000, samt til Halti nasjonalparksenter, de får 370.000.
Videre gir fylkeskommunen også tilskudd til Polarmuseet, og til Båtmuseet i Gratangen. De skriver:
«Begge disse museene mistet statstilskuddet da de ikke fulgte opp kravene i den nasjonale museumsreformen, men Polarmuseet gjorde sitt konsolideringsarbeid i ettertid og er nå en avdeling under Tromsø museum – Universitetsmuseet.»
