Fagansvarlig ved Kainun institutti – Kvensk institutt, Anna-Kaisa Räisänen, var på plass under Arendalsuka. (Kuva: Katriina Pedersen)

 

Et samlet panel med sterkt budskap til universitetsmiljøene under Arendalsuka: Språk må styrkes gjennom utdanning. 

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det var fint at vi ble invitert, for det var ikke så mange andre fagmiljø som kan ta en slik type debatt.

Det sier Anna-Kaisa Räisänen fra Kainun institutti – Kvensk institutt, som var til stede under Arendalsuka som gikk av stabelen på Sørlandet i forrige uke.

Räisänen steppet inn for instituttleder Hilde Skanke, som ble forhindret fra å delta, og deltok i samtalen «Sannhet og forsoning – Hva forventer vi fra Stortingets behandling?»

– Vi startet med å snakke i bolker, og skulle da snakke om forventningene vi har fra de ulike miljøene til forsoningsprosessen og behandlingen i Stortinget, forteller hun til Ruijan Kaiku.

Grundig behandling

For tiden ligger rapporten til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvis komitéleder Svein Harberg (H) også deltok i samtalen under Arendalsuka.

– Han fortalte at prosessen var blitt utsatt noe, fordi man fra komiteens side ønsket en grundigere behandling. Planen nå, ifølge ham, er at det skal behandles i plenum i november, sier Räisänen.

Også Lars Haltbrekken (SV) fra Energi- og miljøkomiteen var på plass, og ifølge Räisänen skal han ha gitt uttrykk for at også november kunne komme for tidlig.

– Han mente det kunne bli ytterligere utsatt, til desember, sier hun.

Omfattende tiltak

Räisänen mener at, til tross for at forventningene har vært ulike rundt om i det kvenske miljøet, man er ganske enige om at kommisjonensrapporten i sin helhet beskriver det hele som et tap.

– Den er nok ganske treffende i så måte, sier hun, og utdyper:

– Tiltakene som er foreslått er ganske åpne, men samtidig ganske presise. Mitt budskap til Harberg var at tiltakene må følges opp. Når starter man for eksempel helhetlig språkopplæring i hele utdanningsløpet, spør hun retorisk.

– Det er et ganske omfattende tiltak, påpeker hun.

Räisänen er klar på at det må bevilges midler til det, og planlegges konkret med de departementene og direktoratene som har ansvar for, i dette eksemplet, utdanningsløpet.

– Harberg sa at det ikke er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som bevilger midlene, men at andre komiteer på Stortinget kan jobbe videre med det, sier hun.

Videre dialog

Ifølge Räisänen snakket både Harberg og Haltbrekken mye om det nasjonale kompetansesenteret som står på tiltakslista i rapporten.

– Men det tror jeg handlet om at det var universiteter til stede som har interesse for dette. Mens for eksempel vi på Kainun institutti – Kvensk institutt har fokus på andre tiltak, sier hun, og peker blant annet på Kunnskapsløftet.

I denne sammenheng skal hun også, ifølge henne selv, ha nevnt at hun var enig i det Nordreisa-ordfører Hilde Nyvoll sa om å styrke de institusjoner som allerede finnes.

Les også: Ja til forsoningssenter, men ikke ett senter alene

– Og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen sa at man må kunne gå framover gradvis, alt må ikke komme i én smell, noe jeg også sa meg enig i.

Slik Ruijan Kaiku forstår dette, handler det mye om å komme i gang med noe, og ikke nødvendigvis vente til alt er «klart.»

– Videre sa jeg at kvenske organisasjoner har jobbet mye med dette, og at institusjoner som instituttet og kventeateret har vært aktive, sier Räisänen.

Hun forteller også at hun var freidig og inviterte de kvenske kunnskaps- og fagmiljøene – institusjoner som instituttet, språksentrene, Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursenter og Nord-Troms museum – til videre dialog om dette.

– Kvääniteatteri også, selv om de er en litt annen type institusjon, legger hun til.

Räisänen påpeker at det kvenske institusjonsmiljøet egentlig er ganske lite.

– Jeg har kommet til at vi er under 30 personer til sammen. Det er ikke så mange. Det som er positivt er imidlertid at vi har et veldig bra samarbeid, og nettverk, selv om de er uoffisielle, sier hun.


Fra arrangementet «Sannhet og forsoning – Hva forventer vi fra Stortingets behandling?» under Arendalsuka. (Kuva: Katriina Pedersen)

Ønsker styrket språksatsing

På spørsmål om hun synes det kom andre gode innspill under samtalen, sier hun at samtalen var nokså generell, og at den ikke gikk så konkret inn på saker.

– Men det ble sendt mange signaler, påpeker hun.

Räisänen nevner igjen universitetsmiljøenes tilstedeværelse:

– Så det var selvfølgelig et sterkt budskap fra hele panelet om at språk må styrkes gjennom utdanning. Og hvor viktig det er med forskning og ny kunnskap om de respektive gruppene.

– Det var flere som sa at kompetansesenteret ikke må ta de funksjonene som allerede eksisterende fagmiljø har, men heller se etter hvordan man kan skape et godt samarbeid.

På rett plass

Räisänen forteller at det var UiT Norges arktiske universitet som hadde planlagt arrangementet og som spurte om hva som forventes, og er glad for at instituttet ble invitert til samtalen.

– Man husker ikke alltid at Kvensk institutt ikke er en interesseorganisasjon, men et kompetanse- og kunnskapssenter, slik som museer. Minoritetsfaginstitusjoner blir ofte plassert på organisasjonsbenken, selv om vi ikke er det. Men det skjedde ikke denne gangen, sier hun.

– Vi som jobber på slike institusjoner må av og til være litt aktivister, og stemples kanskje deretter, men det er viktig å påpeke at vi er uavhengige, sier Räisänen.

Denne gangen representerte hun på mange måter de kvenske fagmiljøene i den rollen som instituttet har som et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur, og sier at det var de som var «målgruppa» denne gangen, ikke interesseorganisasjonene.

Ellers trekker hun fram et viktig aspekt ved instituttets deltakelse:

– UiT har ikke et eget kvensk forskningsinsitutt, avrunder Räisänen.