To gode venner

– Det er minst like viktig å få fram likhetene mellom folk, sier Siv Marit Turi og Liv Annie Johansen. (Foto: Arne Hauge)

 

Liv Annie Johansen er kven, Siv Marit Turi er same. De er begge til dels null opptatt av det som skiller dem. – Vi bryr oss mye heller om det vi har til felles, sier damene.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi er trekulturelle her i Porsanger, og det setter jeg veldig stor pris på at vi kan si. Jeg følger det opp så godt jeg kan, sier Liv Annie Johansen, styremedlem i Lakselv kvenforening. Til bred støtte fra venninnen Siv Marit Turi fra Porsanger museum.

Er bevisst på det

Det var på lemmijokilaisets elvebåttreff i Patosuanto at vi pratet med de to gode vennene. Det var en regnsvanger lørdag på tampen av august i år, damene satt i gapahuken og pratet, et fluekast fra Lakselva.

– Liv Annie og jeg, og Anneli Naukkarinen fra Porsanger kvenske språksenter, er veldig bevisst på det at vi er trekulturelle, sier Turi. Det er faktisk veldig viktig for oss, at vi samarbeider godt og kan gjøre arrangementer som dette i lag. Løfte fram tradisjonell kulturarv, sier Turi, hun er same fra Karasjok som i tre år har jobbet ved Porsanger museum i Lakselv.

Godt kjent med folk

Samisk er hovedspråket i stiftelsen RiddoDuottarMuseat, men avdelingen i Porsanger skiller seg ut. Der har de i tillegg kvensk språk, som Turi sier de er opptatt av å løfte fram. Det at Porsanger kommune også utad fremmer sin trekulturellhet, bekrefter hun, gjør det både naturlig og lettere å tilhøre ulike kulturer. Og stadig være nære og gode venner.

– Vi har etter hvert blitt godt kjent med folk fra Lakselv, og har erfart at vi har mye til felles. Både i det vi gjør og det vi har på oss, sier Turi, som blant annet viser til det tradisjonelle håndverket. Mye er likt og mye er felles. Så i stedet for å være så opptatt av det som skiller, og som av uvisse grunner til dels kan gjennomsyre folk, så bør man ifølge Turi og Johansen være minst like opptatt av det som er likt.

Porsanger – et forbilde

– Jeg vet ikke hvorfor det har blitt så mye prat om disse forskjellene. For det er egentlig ikke så store forskjeller. Det er min mening. Vi har et vennskap på tvers gjennom kulturer og kulturinstitusjoner, sier Turi.

– Et eksempel til etterfølgelse fra Porsanger?

– Ja, det syns jeg. Det er mye snakk om hva som er kvensk og hva som er samisk. Vi er mer opptatt av det vi har til felles. Og det er som sagt flere likheter enn forskjeller, sier hun. Til full støtte fra venninnen Liv Annie. Som presterte å formulere det slik:

– Vi sklir inn i hverandre.

Drakt, kofte, dress?

Liv Annie har forresten tre sønner, sønnene har gjort sine egne valg. Valg som synliggjør en vaskekte nordnorsk bakgrunn:

– Han som bor i syd-Norge ville ha kvendrakt. Yngste sønnen min sa nei, han skal hedre sin mormor og ville ha kofte. Tredje sønnen sa han var nordmann, så han kjøpte dress. Selv har jeg ikke sett meg råd til å kjøpe kvendrakt, for den er så kostbar.

– Jeg skulle ønske at noen kunne designe en hverdagskofte til kvenene, oppfordrer veteranen.