Jan Daleng og Trond Stubberud fra Norske kveners forbund. (Foto: Arne Hauge)
Skal kvenene igjen sitte muse stille?
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Etter å ha delt ut en blomsterbukett til festivalsjef Egil Borch i anledning Kippari-festivalens 10-årsjubileum, ba nestleder Jan Daleng og styremedlem Trond Stubberud fra NKF folket i den fullsatte salen på Kainun institutti gi sin historie til Sannhetskommisjonen.
Daleng og Stubberud sa seg på vegne av Norske kveners forbund/Ruijan Kveeniliitto glade for at kommisjonen har kommet, en kommisjon som skal kartlegge hvordan fornorskningen pågikk, hvilke virkninger den fikk, samt foreslå tiltak til bot og bedring.
– Den kvenske historien er underkommunisert, fullstendig, sa duoen fra NKF, som her nevnte ishavshistorien som ett eksempel av mange; de tallrike kvenske mannskaper og skippere som seilte ut i kalde farvann for å jakte sel og hval. Sannhetskommisjonen mandat er å få fram slike kvenske historier. Men til det trenger de kvenenes hjelp.
– Den kvenske historien skal deles med kommisjonen. Men hvordan skal vi få historien fram? spurte Trond Stubberud forsamlingen. Han fortsatte slik:
– Er det sånn at vi skal vi sitte muse muse stille, og være det tause folket som vi alltid har vært?
Jan Daleng svarte slik:
– Jeg er redd for at det kan bli sånn, hvis dere nå ikke tar med hjem denne klare beskjeden, og gjør det som trenges. Og ber alle dere kjenner ta tak i dette, og få fram vår historie. Hvis ikke har toget gått, og kommer aldri igjen. Da kommer det heller aldri til uttrykk i rapporten.
Stubberud:
– De personlige historiene blir det absolutt grunnleggende for Sannhetskommisjonen når rapporten skal skriver. Det betyr igjen at vi ikke kan være det tause folket, og toget går.
Daleng:
– Ja, toget har startet allerede. Men vi klarer å springe etter.
Stubberud:
– Det Sannhetskommisjonen er opptatt av, er at ingen historier er for små. Så hva kan vi snakke om?
Daleng:
– Her har vi i Norske kveners forbund satt opp en del stikkord som kan være aktuelle; hvordan internatlivet har påvirket språk og kultur og på det personlige, stedsnavn som blir borte, måter å betegne naturfenomener, mangel på tolking i helsetjenesten, en kvenskopplæring som er så som så, på TV og radio er det så vidt det er noe. NRK kveeni og Ruijan Kaiku. Og tap av eiendom, hvor det har foregått overtakelse til staten av eiendommer som opprinnelig var dyrket og forvaltet av kvenske personer. Bruk av utmarkskulturen, jakt og fiske.
– Derfor, oppfordre folk dere kjenner rundt omkring, til å komme med sine historier. Man kan være anonym eller gi fullt navn, man kan gå via andre, eller ta direkte kontakt med kommisjonen. Det er mange måter å nå fram på.
Stubberud og Daleng viste her til Anna-Kaisa Räisänen, hun er medlem av kommisjonens sekretariat. En person som med sin flytende kvensk betyr noen man i trygghet kan snakke med. Og er det noe du lurer på, så går det også an å kontakte nærmeste lokale kvenforening, slik kvenforeningen i Lakselv har tatt et godt initiativ til (ble det opplyst fra salen). Eller kontakte NKF sentralt.
Publikum kom også med innspill til stikkord som burde med, eksempelvis de skikkelige, kvenske håndtverkstradisjonene, så sterkt knyttet til kvensk identitet, men likevel så offentlig underkommunisert.
– Toget går, sa dere, men når går faktisk toget? spurte noen.
– Det er en dato i 2022 for endelig rapport. Så vi vil tro at hvis du i løpet av 2020 og 2021 melder det inn, så kommer det med. Men ta det like greit med en gang, for da kommer dere kanskje på mer å melde inn, svarte duoen fra NKF.
Da noen i salen viste til utfordringen med å sendt ting over internett, minnet folk i salen om at det er fullt mulig å sende historiene med vanlig post, håndskrevet eller maskinskrevet, det spiller liten rolle.
Mye folk fikk med seg oppfordringen fra NKF. (Foto: Arne Hauge)
