Språk-nettverket samlet. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
I 2019 åpnet tre språksentre dørene samtidig. De tok straks kontakt med hverandre.
Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Samarbeidet er veldig bra, og har vært kjempebra helt fra starten. Vi var tre nye språksentre som startet opp den gangen. Vadsø, Kvænangen og Porsanger, og vi var raskt i gang med å danne et nettverk, sier lederen for sistnevnte, Anneli Naukkarinen.
Kväänin kieliverkko heter nettverket, som de har søkt midler til, og fått, hvert eneste år. De møtes ofte over teams, og de har jevnlige fysiske møter. Som nå nylig i Alta, for første gang på lenge med alle samlet samtidig.
– Det samarbeidet har vi alle veldig god nytte av, så det fortsetter. I mellomtiden har Alta kommet på banen med sitt kvenske språksenter, og Storfjord har fått ny medarbeider, sier hun.
Ting man strever med å forstå, kanskje til og med frustrasjoner, er det fint for språksenter-kolleger å få luftet i plenum. Det å møtes prioriteres høyt, minst to, tre ganger i året fysisk, bekrefter lederen.
– Du har jobbet med dette lenge, hvordan ser utviklingen ut?
– Det går oppover i forhold til engasjement og kunnskap eller bevissthet rundt det kvenske. Jeg får ikke lengre så mye spørsmål om hva kvenene og kvensk er, eller hva som er forskjellen på finsk og kvensk. De spørsmålene var det mer av i begynnelsen, og den bevisstgjøringen tror jeg vi språksentrene har vært med på å øke, sier hun.
Språksenteret ser det også på arrangementene sine. Flere og flere deltar, det øker i omfang.
– Vi ser det på Kvenfolkets dag, på Elevebåttreffet og på kaffeostkursene. Det i september ble fullt, vi er bedt om å holde ett til nå i høst.
Det de også ser, er at de «vokser ut av klærne sine». Etterspørselen er så stor, de strever med å fylle opp.
– Forslag til statsbudsjett har en liten økning, men den er ikke dimensjonert for den økningen som kvensk språk og kultur har. Det er synd, og selv om vi er vant til å gjøre mye med lite midler, så er det på tide å ikke stå med lua i hånda. Jeg er opptatt av faste kvenske arbeidsplasser, altså jobber å gå til for alle dem som lærer språket og utdanner seg innen det kvenske.
– Unge voksne som nå melder seg på det kvenske, ønsker stabile rammer og faste arbeidsplasser å gå til. Tiden for å bare drive på prosjektbasis fra år til år bør være forbi, avrunder Naukkarinen.