Tomt på lager for populær språkpakke

Fredag 1. november slippes det Språkpakke-lydfiler på Spotify. Sofie Kampen gleder seg over at Kvenungdommens store prosjekt ble så populært. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

«Käytä kieltä – Bruk språket» ble en real kioskvelter. Ennå vil folk ha sin egen pakke, men hos Kvenungdommen er hylla tom. Nå håper Sofie Kampen at noen andre tar prosjektet videre.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Inneholder «Den kuleste kalenderen som er for 2025» pluss mye mye annet.»

– Vi er utrolig glad for all den hjelpen vi har fått, sier Sofie Kampen fra Kvääninuoret – Kvenungdommen.

Med noe over 200 medlemmer tenkte de at 150 Språkpakker ville holde. De tok gledelig feil. Responsen var utrolig.

– Vi hadde tenkt at 150 Språkpakker faktisk var litt for mange. Vi regnet ikke med at så mange av våre medlemmer ville ha. Men det ville de, og vi oppdaget i tillegg et behov som vi ikke visste fantes, sier Kampen.

Blant mye annet henvendelser også fra våre naboland, Sverige og Finland, folk som ville ha kloa i «Käytä kieltä – Bruk språket.»

– Skoler og lærere her hjemme i Norge tok også kontakt. Kvensk-lærere naturligvis, men også lærere som ikke underviser i kvensk.

– Vet dere hvorfor?

– Ja. De ville undervise om kvensk som en del av annen undervisning, særlig i norskundervisningen. Og de ville ha Språkpakken som en del av kvensk synlighet på skolen sin.

Språkpakken har vært et kjempestort prosjekt for Kvääninuoret – Kvenungdommen det siste året. Arbeidsgruppa har bestått av Ilja Nicolaysen Sundelin, Kaisa Nicolaysen Sundelin, M Seppola Simonsen, Elisabeth Seppola Simonsen og Sofie Kampen. Pakkene ble sendt ut gratis, ingen faktura av noe slag. Men da folk skjønte at det begynte å bli få igjen, tok noen seg i desperasjon til lommeboka for å sikre seg et eksemplar.

– Folk har vært villig til å betale ganske mye, men det hjelper jo lite når det er tomt, sier Kampen. Og bare så det er sagt, ingen pakker ble solgt for penger, etter at de fikk full pott på søknaden til Kulturrådet. Pluss tilleggstøtte fra Samfunnsløftet hos Sparebanken Nord-Norge. Og litt fra Norske kveners forbund NKF.

– Vi er så klart veldig glade for mottakelsen som Språkpakken fikk, bekrefter Kampen.

I pakken fins det en råflott kalender, kun på kvensk så du virkelig får det inn dag for dag. Noen dager måtte til og med til Kvensk språkting for vedtak. Alle viktige minoritetsdager er med, det samme er norske merkedager.

– Det største målet var likevel alle merkelappene som følger med, språkpakken er full av dem. Der har vi merkelapper for alt fra ladekabel til roteskuff, gaffel, skjerf, jakke og gang. Opp mot hundre ord, sier Kampen. Gjennomsiktige merkelapper med svart skrift som du kan sette på bestikkskuffer, kjøleskap og fryseboks, bekrefter hun.

– Sånn at man får den daglige repetisjonen av de ordene. Og så har vi spilt inn lydfiler som slippes på Spotify nå første november, så man kan øve på korrekt uttale. Der fikk vi god hjelp fra Alta språksenter, sier den unge, kvenske ildsjelen.

– I tillegg til disse to språkfokuserte tingene, kalender og merkelapper, valgte vi å utvikle noen flere identitetsmarkører. Ting vi har savnet, fordi vi opplever at det er viktig for å bygge trygghet i egen identitet, som igjen er viktig for å tørre å bruke språket.

– Så pakken har også en god del klistremerker, strykemerker, refleks, pins, gratulasjonskort og postkort med kvenske motiver. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at folk kjenner seg i gjen i motivene, sier hun, og nevner kvenvotter, filleryer, søljer, ulik natur. Bilder av hva det vil si å være kvensk. I kvensk konfirmasjon er det for eksempel fint å ha et kort som gjenspeiler nettopp det, i steder for en norsk bunad.

– Blir dere å produsere opp flere?

– Arbeidsgruppa har snart gjennomført sitt virke, det mangler bare rapportering. Men hvis noen ønsker å ta den videre, så vil det glede oss, sier Kampen. Og minner om at bare det å pakke og sende er svært arbeidskrevende.

Vi tar med at kalender og alt det andre fins i tekstfiler som har alle de tre kvenske språk-varietetene.