«Tornedalens historie må fortelles igjen og igjen»

I Tornedalen skjedde det en del overgrep av den svenske staten mot meänkielitalende tornedalinger. Det forventes at disse historiene dras fram i lyset når den svenske regjeringen nå skal opprette en egen Sannhets- og forsoningskommisjon (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

På lederplass i Aftonbladet skildrer politisk redaktør Jenny Wennberg hvordan barn på skolene i Tornedalen ble slått når de snakket det eneste språket de kunne. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Forrige uke ble det kjent at den svenske regjeringen skal opprette en sannhets- og forsoningskommisjon som skal se nærmere på måten tornedalinger som folk har blitt utsatt for rasebiologi og blitt fratatt sitt finske morsmål meänkieli. Nå har blant annet politisk redaktør Jenny Wennberg engasjert seg på lederplass i Aftonbladet. Her forteller hun at for bare noen generasjoner siden ble barn utsatt for vold for å bruke det sitt morsmål i skolen, noe som igjen førte til at man ikke ønsket å gi språket videre til sine egne barn. Eller at man valgte å bare bruk språket i skjul hjemme.

– Vi lærte oss meänkieli, selv om vi ikke skulle gjøre det. Men for mange av oss ble språket halvt. Halvt som i å forstå nesten hvert eneste ord som ble sagt, men ikke kunne skrive og ikke kunne snakke språket selv, skriver Wennberg som selv er vokst opp i Kiruna.

Videre påpeker hun at når regjeringen nå har bestemt seg for å undersøke statens overgrep mot Tornedalingen, så er det for sent for mange av dem som ble «slått svensk» på skolen.

– Men for oss som var vitne til dette, blir det en erkjennelse av at det de ble utsatt for var galt. At de fortjente bedre enn statens voldelige forsøk på å knuse dem. At det faktisk er en del av Sverige som noen må ta ansvar for, og at dette er en historie som ikke må glemmes. Sverige var en gang en stat som med tvang forsøkte å utslette et språk og en historie, skriver Wennberg.

 

«Den rare tiden»

Kerstin Salomonsson, leder i STR-T forteller til Aftonbladet at da hun var ung prøvde faren hennes flere ganger å fortelle henne om den «den rare tiden» da man ble skallemålt og fotograferte, og at i hennes hjemby Øvre Soppero skjedde dette i stor grad. I tillegg ble det vanlig med arbeidshus, en form for skolehjem, en viktig del av myndighetenes forsvensking av tornedalingene. Fra 1920-tallet foregikk all undervisning på svensk, og elevene fikk ikke lov til å snakke morsmålet selv i friminuttene.

– Mange bodde i arbeidshusene så lenge som åtte måneder av gangen. Det ble rekruttert ansatte som ikke kunne finsk eller meänkieli, og mange barn hadde det svært dårlig. Å bli utsatt for vold var veldig vanlig, sier Kerstin Salomonsson.

Forsvenskingspolitikken førte til at mange foreldre sluttet å snakke med meänkieli med barna sine, forteller Hanna Aili, president i Met Nuoret.
Hun mener at en hel generasjon har blitt fratatt sin kulturarv.

– Vi er fortsatt tornedalinger, men det er en grense for hvor langt inn i kultursamfunnet vi når. Men vi ser en økt interesse for å ta tilbake språket, og det er veldig viktig at vi får ressurser fremover for at dette skal skje, sier hun til Aftonbladet.

Direktivet til sannhetskommisjonen er snart fullført, og det forventes at kommisjonen skal kunne starte arbeidet i løpet av våren.