Torvholdskroker – den gjemte puslespillbrikken

Fiskebu i Skallelv. (Foto: Sander Larsson Framnes)

 

Vi har alle sett flotte, gamle bygg. Tenk bare på de nasjonalromantiske seterstabburene som så fint representerer Norge, på postkort og i kulturhistoriske malerier, med torv på taket. Men hvordan holdt torven seg egentlig på plass på taket?

 

Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no

 

Torv har vært tatt ut av myrer og brukt i flere tusen år i Norge. Det har vært en viktig ressurs for folk, i alle fall i områder med lite skog. Et av disse områdene er Varanger, hvor torvuttak stadig er tydelig i landskapet. Bruksområdet var bredt. Fra brensel til utedostrø og byggemateriale. Det var spesielt viktig under og etter andre verdenskrig, da Finnmark ble evakuert og folk mistet sine hus til brent jord, eller rømte til fjells.

Se også: Myrene i Varanger – viktig ressurs for folk og dyr

Gammen har vært vidt brukt som hus i Finnmark i lang tid. Dets enkle design og evne til å holde på varmen har holdt det relevant til nyere tider. Konstruksjonen var enkel, med kun bærebuen som var sofistikert skåret ut av bjørkrot fra nøye utvalgte trær som vokste skjevt ved elver. Veggene var flettet av kvist, og en dome av bark rådde over.

Bjørkebarken er tett av olje, og råter særdeles sakte. Du har kanskje gått tur i skogen og lagt merke til hvordan bjørkebarken står igjen som et beger etter at treverket det før omkranset er råtnet vekk.

For ikke å nevne dets evne til å fyre bål. Barken er så tett av olje at den brenner selv om den er klissvåt. Og denne oljen kan man utvinne til bruk som konserveringsolje på treverk, likt utvinningen av tjære fra tjærefeit furutrevirke.

Før var barken også anvendt som flyter til garn.

Som far som sønn
Det er mange paralleller mellom gammer og de nyere husene med torvtak. Takene er trukket på omtrent samme måte. Den tydelige forskjellen er at gammen er heltrukket i torv, mens husene har vegger i plank eller tømmer. Dette bød på en utfordring for hvorledes torvet skulle holdes på plass i takets helling. Svaret var Torvholdskroker.

I form av en «L» lå torvholdskrokene under torven, og var spikret fast i taket. Krokene holdt også ei bjelke (planker er også brukt), som torven støttet seg mot, og fungerte som kantene på en sandkasse. Det var denne kombinasjonen av torvkrokene og bjelken som sikret torven fra å skli av taket.

 

Torvholdskrokene kunne lages av både jern og tre, men anes at de av jern holdt lengre, samtidig som de nok var en del dyrere. Nedenfor kan du se torvkroker nylig hugget til av håndverkere ved Nord-Troms Museum, ved hjelp av nysmidd kvenøks.

Se også: Rekonstruerer helt spesiell kvenøks

Med nysmidd kvenøks hugget Nord-Troms museum til nye torvholdskroker til Tørfoss Kvengård. (Foto: Nord-Troms museum)

Så neste gang du er og kikker på eldre bygg med torvtak, kan du se etter torvkrokene som sjenert titter fram fra under torva.