Toves pedagogiske perle

«Perlør» Tove Raapana Reibo med bokser med perler, samvittighetsfullt farge-sortert i bokser av sønnen hennes. Etter perling og stryking er produktet fint å henge på veggen eller legge på bordet, helst med et kvensk ord som hovedmotiv. (Foto: Arne Hauge)

 

Små ulikefargete plastknotter, brett og strykejern; via sysselen «perling» kan alle barna lære seg noen kvenske ord.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Tilbudet om å lage seg hvert sitt lille bilde med kvenske ord, har blitt populært i barnehage- og skolesammenheng. Bak ideen står Tove Raapana Reibo fra Halti kvenkultursenter, også kjent som eventyrforteller i den populære 3-språklige bokbussen.

Det fine er at man kan snakke om småting. De som ikke brydde seg om å perle på kvensk, og som perlet ei stjerne i stedet for kvensk flagg, så kan man snakke om stjerna. Si at den heter täthi på kvensk. Da begynte de selv å spørre, hva heter den og den fargen på kvensk.

– Du opplever perling som bra ting i pedagogisk sammenheng, i barnehage og skole?

– Ja. Jeg har hatt det med flere plasser.

For bråkete

Perlingen begynte for drøyt et år siden, etter at Katriina Pedersen fra Kvænangen språksenter tilbød barna å lage stedsnavn-skilt med stifter. Det var på en leir hvor kvensk naturligvis var tema. På leiren lagde Tove seg et skilt, men skjønte fort at stifting tar tid og er bråkete med all hamringen, så i fare for at barna kunne bli utålmodige, dukket ideen med perling opp, sier «perløren» Tove, som blant annet har bakgrunn som barnehagelærer. I dag lar hun som regel sønnen velge ut kvenske ord, det gjør han fra ark moren presenterer for ham, og siden blir ordene foreslått som perlevalg for andre barn. Og voksne. Perling har ingen aldersgrense, den er populært uansett, bekrefter hun.

– Det stemmer. Både unger og voksne liker å perle sine kvenske favorittord. Sønnen min viste spesiell interesse for et ark med kvenske dyrenavn, fra kissa til og koira og sist, men neppe minst, yksisarvinen.

Måtte 3 brett til

Hva er yksisarvinen?

– Enhjøring, sier Tove.

– To av jentene perlet i lag, hun ene perlet ordet koira, en bokstav i hver farge, og skulle faktisk gi bildet til hunden sin. Men hun andre perlet yksisarvinen, et alvorlig langt ord som hun måtte bruke 3 brett for å få plass til. Trolig det lengste dyreordet som er perlet i Toves regi, bekrefter hun.

Enhjørning er lite utbredt i Ruija, og manglet etter alt å dømme sitt kvenske motstykke før ord for enhjørning før perlingen gjorde spørsmålet aktuelt. Tove tød til ekspertisen i form av Daniel Särkijervi. Han tenkte seg fram til løsningen, da ungene spurte på en språkleir i 2018, hvor perling sto på programmet.

Mistet brettet

– Det ble ganske enkelt hastevedtatt at det heter det?

– Ja, man må bruke de ordene man finner. Alt kan ikke gå via språkrådet, sier Raapana Reibo.

Enhjørninger er forresten magiske vesner som finner på mye rart, og tror du ikke at før verdens trolig første brett med ordet enhjørning på kvensk skulle strykes, mistet den ene av de to perlevennene brettet sitt. Det var hun jenta med lengste ordet av dem alle, yksisarvinen.

– Men hun tok det pent, hev seg rundt og perlet i stedet kissa. Med hjerte under og svart ramme rundt. Det ble veldig fint og en god erstatning for enhjørning.

– Jeg har stor tro på perling i sammenhenger hvor målet er å lære barn, og voksne for sen saks skyld, noen kvenske ord. Og noen kvenske navn på ting og tang i ordforrådet, det er en god begynnelse, bekrefter «perløren.»