Traff blink med kvenprosjekt

IMMKven-forskere sammen med representanter fra IMMKven sin referansegruppe. Bildet er fra et møte senhøsten 2018. (Foto: Arne Hauge)

 

De forsker «utav millioner» på kvensk og norskfinsk kultur – så hva har Trine, Gyrid, Kristin, Stein og Kjell og de andre så langt funnet ut?

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det første de fant, var sannheten i påstanden ofte hørt, nemlig at det i disse tider finner sted et «kvensk vårslepp.»
– Vi oppdaget forbløffende stor interesse for det kvenske. Det skjer i dag så mye på det kvenske og norskfinske feltet at vi som forskningsgruppe har hendene fulle med å følge med, sier gjengen ved UiT Campus Alta, bestående av forskerne Trine Kvidal-Røvik, Stein Roar Mathisen og Kjell Olsen. Med seg har de dokumentarfilmskaper Kristin Nicolaysen og stipendiat Gyrid Øyen, pluss ei større referanse- eller rådgivningsgruppe.

Intangiblizzz…

– Vi hadde ikke trodd aktiviteten skulle være så stor. Vi forventet å komme til nokså tomt bord. Men det motsatte var tilfelle, sier gjengen bak det våkne prosjektet med det døve navnet: IMMKven, et akronym for, hold deg fast, «Intangiblization, Materializations and Mobilities of Kven heritage.»
– Vi undersøker hvordan kulturarv oppstår når folk vender tilbake til ideer om fortiden, og til steder som symboliserer fortiden, forklarer gjengen.

– Kan dere utdype?

Hjem til bygda

– Vi har en rekke steder som regnes som mer kvenske, uten at folk nødvendigvis bor der. Samtidig fins det langt flere med tilknytning til stedet. Dette er folk som oppfatter det som stedet de opprinnelig kommer fra. Slike steder er viktige for folk – selv om de ikke bor der – så vender de tilbake. Og kommer da hjem, sier forskerne, som nevner sommerens arrangementer i barndommens hjembygd som typisk eksempel. Å reise hjem til laksefiske er et annet eksempel.
– Vi undersøker hvordan historien, altså fortellingen om stedet, etablerer det som et kvensk sted. For en kven vil slike steder ha større betydning enn steder uten kvensk bakgrunn, sier de.

Hanket inn kloke karer

Prosjektet varer 3 år og koster drøyt 7,8 millioner. Halve tidsperioden er brukt, til gjengjeld er det grøvste av feltarbeid med datainnsamling i boks. Ergo gjenstår det skriving og redigering, prosesser som tar tid.

– Forventer dere genuin ny viten fra prosjektet?

– Det gjør vi. Forventningen er ny viten og forskningsresultater som egner seg på trykk i kjente vitenskapelige publikasjoner. Men dette er prosessor som tar svært lang tid, sier den prosjekterfarne professoren Kjell Olsen. Dette bekreftes av veteranen Stein Roar Mathisen, også han professor ved institutt for reiseliv og nordlige studier. Mathisen har hele sin karriere hatt særlig interesse for det kvenske, og var tidlig på åttitallet med på et kvensk-finsk forskningsprosjekt.

Høre og røre?

– Dette nye prosjektet skjer på tampen av min karriere, så jeg håper å slutte ringen ved å komme forskningsmessig enda lengre, sier Mathisen.
Men folk flest, de vil mer enn å kunne stirre på tenkeboksen. De vil høre og røre, derfor har gruppen laget en Kvenblogg samt ryddet i stand ei oppdatert hjemmeside.

– Det er viktig med underveisformidling, noe vi innen våre relativt begrensede ressursene forsøker å gjøre, sier gjengen, og bekrefter den store interessen for prosjektet, både fra nær og fjern.

Delt i 3

– Blant annet har det kvenske miljøet definitivt merket seg hva vi driver med. Vi har fått mange invitasjoner og vært mye på reise med våre foredrag. Resultatene er formidlet i form av foredrag på møter, konferanser og ulike andre arrangementer. Vi mener bestemt å ha gjort forskningen vår synlig underveis, sier de.
Jakten på ny forståelse av kvensk kultur finner hovedsaklig sted på 3 plasser; Skallelv, Vadsø og Storslett. Dette sammenfaller med den tematiske tredelingen av prosjektet; kulturindustri (Kyläpeli/Nordreisa), museumsverden (Vadsø/Ruijan kvenmuseum), samt det kvenske i familien (Skallelv.)

Avsporing frister

Foruten deltakende observasjon og samtaler pluss stilig film utført på nevnte steder, har forskerne vært på individuelle reiser og innhentet intervjuer og annet. Økt kvensk interesse ble funnet alle veier, noe som er vel og bra, men som også bød på en utfordring; fristelser. Forskerne må nemlig holde stødig fokus på avtalt arbeidsoppgave.
– Kvensk kultur er et område hvor mye kan gjøres, men vi må holde oss til kontrakten og ikke kaste oss over alle problemstillingene som dukker opp. Nær åtte millioner kroner høres mye ut, men pengene går fort, sier de, med henvisning til at en enkelt stipendiatstilling koster 1,2 million per år.