Travle tider for instituttet i nord

Fra enkeltpersoner til departementer: Nasjonen trenger stadig flere kvenske tekster, da er Kainun institutti blant de få som kan levere. (Foto: Arne Hauge)

 

Prosjekter i kø for Hilde Skanke og hennes medarbeidere.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det er mye å gjøre for Kvensk institutt – Kainun institutti, skal vi tro daglig leder Hilde Skanke.

Instituttet har blant annet søkt om og fått penger til språkdusj i Tromsø. Selv om det av ulike årsaker gjenstår å komme skikkelig i gang, knytter det seg forventning til prosjektet.

Dagligtale hjemme

– I Tromsø er det faktisk veldig spesielt. Der har vi nå en gruppe unger som har kvensk eller finsk hjemme. Det er dagligtale hjemme, bekrefter Skanke. Opplegget, sier hun, kommer til å handle mye om å motivere, samt å skape treffpunkter for familiene. Da vil ungene lettere skjønne at det fins flere som har kvensk eller finsk som hjemmespråk, slik at de kan motivere og oppmuntre hverandre. Foreldrene likedan, bekrefter daglig leder.

– Det krever mye av foreldrene å skulle holde kvensk som hjemmespråk. Det å møte andre foreldre i samme situasjon tror jeg vil være betryggende. Det treffpunktet jobber vi med å få til, sier hun.

Kurs i kvensk

Mari Keränen er en populær medarbeider. Hun er nå lånt ut til Uit’s språkkurs i Vadsø, som lærer.

– Mari er også invitert nedover til Norske kvener Midt-Norge, for å holde helgekurs i kvensk, sier Skanke.

Det jobbes fortsatt med kvenske språkreir, en suksesshistorie der instituttet en gang i uken besøker de tre aktuelle barnehagene i Lakselv. I Nordreisa har Tove Rappaana Reibo rundt 100 unger i språkreir, og instituttet har en finger med der også.

Jod, jodi

Når det gjelder oversettelser, så er det noe instituttet på daglig basis jobber med. Oppdragene er svært mange, sier daglig leder, og nevner et par spesielle. Språkvask av konfirmasjonskort, altså hilsninger på kvensk, var et oppdrag i mai i år. Et annet aktuelt oppdrag var oversettelse av informasjon om jod. Altså om dosering og bruk av stoffet som tas for å motvirke radioaktiv stråling.

– Det er alt fra departementer til privatpersoner, etterspørselen er stor, sier Skanke.

–Har dere et prosjekt i det fjerne som dere ønsker å få?

Årstider og veving

–Det er veldig manko på læremateriell for de eldre skolebarna, fra syvende og opp til tiende klassetrinn. Vi er ikke dem som skal utvikle læremateriellet, men vi kan utvikle de små prosjektene som de kan bruke i kvenskundervisningen i skolen, sier Skanke, og nevner at de for tiden jobber med potetlandet – poteten fra a til å. Og så skal de lage læremateriell om de åtte årstidene, kvenene har som kjent dobbelt så mange som vanlig.

– Og så har vi i samarbeid med Riddoduottarmuseat tatt hånd om prosjektet Veving i Porsanger. Det prosjektet omfatter hele det kvenske området, vi må ut og finne ord og uttrykk brukt i forbindelse med veving. Og så skal vi samle litt mønster og forskjellig. Det skal bli en utstilling, sier hun.

– Det hadde sikkert blitt ei fin bok også?

– Det kunne det. Om vi er dem som skal gjøre det er jeg mer usikker på. Prosjektet ble påbegynt for et par år siden, og vi ønsker å være med på å sluttføre prosjektet, slik at det eventuelt kan resultere i et hefte eller ei bok om kvenmønster og skikken rundt veving.

Skape nysgjerrighet

Et annet framtidsrettet prosjekt Hilde kunne tenke seg, er å bidra til å utvikle gps-punkter i forhold til kulturstier. Da kan instituttet tilby slike punkter fra egen database, slik at folk kan gå en kultursti og få historiske kulturminneopplysninger langs stien, uavhengig av hvor de er i landet.

– Det er noe vi drømmer å få til, og noe som særlig kan skape nysgjerrighet hos folk som er på let i sitt eget nærområde, kanskje på let etter egen identitet.

Vi tar med at Kvensk institutt også har fått en langpasning fra Finnmark fotballkrets og Fefo, der instituttet nå er med på prosjektet «Lys mellom husan.» Da er det ut på tur til kommunene i Finnmark, for å skape bolyst gjennom gjennom idretten. Prosjektet er fireårig, målet er å inspirere til mer frivillighet og økt aktivitet, skape glød og gnist. Det bygger for øvrig på «Jakten på bolyst», som ble avsluttet i fjor.

– Målet er å besøke flest mulig kommuner for å synliggjøre mest mulig kvensk, sier Skanke.

Les mer her: Fotballen inviterte kvenene med på lag

Trenger penger

Men, som de fleste andre som jobber med det kvenske, har instituttet en evig utfordring med finansiering. Det er for lite midler, og da er det heller ikke folk nok.

– Da blir det mye prosjektbasert arbeid, men folk er ikke veldig interessert i å knytte seg til prosjekter som varer noen måneder. Folk er avhengig av en trygg inntekt, og da er vi nødt til å ha mer penger for å kunne ansette folk med fast lønn, sier Skanke.

Tross små budsjetter mener Skanke at det jobbes godt i kvenske miljøer, hun nevner  blant andre kvenmuset, Nord-Troms museum, kvenkultursenteret og språksentrene.