Tre år siden oppstart: Driver stadig landets eneste kvenske barnehageavdeling

Karin Larsen og Mari Keränen fra Kvensk Institutt er i barnehagen for å lære hva ting vi har på badet heter på kvensk. Som først ut i Norge er det en utfordring å finne pedagogisk utviklet materiale. Det må de lage selv. (Foto: Kristine Jonas)

 

Målet er å skape nye brukere av det døende språket. Bærtua Barnehage i Lakselv er så langt eneste plassen som gir barn og foreldre denne muligheten.

 

Kristin Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

I Bærtua barnehage i Lakselv finner vi noe som ikke finnes noe annet sted i hele Norge. De har nemlig startet opp en helt egen kvensk avdeling. På Variksenmarjointupa (Krøkebørstua) gjør de voksne en innats for å kun snakke kvensk med barna. Tre år etter at initiativet ble startet i den private barnehagen er avdelingen blitt svært populær.

– Nå er det en stor avdeling med 15 barn og vi har flere unger på venteliste. Det viser seg jo nå at det er en kjempepopulær avdeling, forteller pedagogisk leder for den kvenske avdeling Maija Lindbäck.

Startet med pilotprosjekt

Tanken om en egen kvensk avdeling startet allerede i 2014. Da satte Kvensk Institutt og Norske Kveners forbund i gang pilotprosjektet kvensk språkreir – Kväänin kielipesä i tre barnehager i Porsanger. Prosjektet gikk ut å skape nye språkarenaer slik at både barn og foreldre kunne få muligheten til å lære kvensk. Bærtua barnehage var en av de tre barnehagene som var med på prosjektet.

– I løpet av prosjektet fikk man en interesse for den kvenske identiteten. Man begynte å se at det var mange som ønsket at ungene skulle få oppleve det man selv var blitt fratatt, sier Lindbäck.

Rundt en gang i uka kom Kvensk institutt innom barnehagen med et eget opplegg for barna. Blant annet hadde de med seg såkalte «språkforbilder», som består av ei gruppe på fire kvinner som har vokst opp med både kvensk, samisk og norsk språk. Alle er født under krigen og har selv vært offer for fornorskningen. De har hovedsakelig gått over til å kun snakke norsk. Gjennom språkreirprosjektet fikk både språkforbildene og barna muligheten til å gi nytt liv til kvensk.

– Min generasjon er blitt frarøvet det kvenske språket, og det er mange som kjenner på den følelsen at deres unger skal få kunne ta en del i den kulturen.

To år etter språkreir prosjektet startet, begynte en idé å vokse i barnehagen. Høsten 2018 åpnet Bærtua barnehage Norges første og eneste kvenske avdeling, sier Maija.

– Vi begynte å snakke om at vi kunne jo tenke oss å ha en egen kvensk avdeling. Vi har jo allerede en samisk avdeling. Så vi luftet det blant foreldrene, og det viser seg jo nå at det er en kjempepopulær avdeling.

God effekt, veldig sårbart

Inne på avdelingen foregår det meste på kvensk. Barna lærer om både tall, farger, navn på dyr og ulike gjenstander på kvensk. Med de 15 barna hører det til fire voksne. Blant dem finner vi en med kvensk som morsmål, og Lindbäck jobber nå selv for å lære seg språket gjennom studier på Universitetet i Tromsø. Effekten endringen av språk har på barna er ikke til å ta feil av.

– Det er kjempestor effekt på ungene. Det er det som er så motiverende. Noen ganger kan det å jobbe med kvensk være demotiverende eller sårbart hvis det blir mye fravær av personell som kan kvensk. Man kan ofte føle at man går i en motbakke. Men, så er det lyspunkter når man ser hvor mye ungene får med seg, hvor mye de forstår, hvordan de plutselig sier noen ord og uttrykk, sier Lindbäck.

Hun forteller blant annet at mange av barna nå kaller ting og dyr med den kvenske benevnelsen i stedet for den norske.

– Der er en «kissa». Det er det første de tenker på, og det er veldig motiverende.

Flere velger kvensk på skolen

Allerede til høsten skal åtte av de 15 barna på avdelingen videre på skolen. Lindbäck håper arbeidet de har gjort vil føre til at flere velger kvensk på skolen, slik at språket fortsetter å bli brukt.

– Det blir kanskje den største kvensklassen som har vært, som hadde vært veldig artig. Jeg vil tro skolen legger merke til at det er noe som skjer her, og jeg håper at de ser det og tar et bevisst ansvar og rekrutterer lærere sånn at det vi gjør her ikke er helt forgjeves.

På barneskolen i Lakselv er rektor Knut Johnny Johnsen ikke i tvil om at både kvensk språkreir og den nye kvenske barnehageavdelingen har hatt noe å si for hvor mange barn som velger kvensk videre på skolen.

– Den generelle oppfatninga er at flere barn velger kvensk. I tillegg er de som velger kvensk mye flinkere og har et bedre utgangspunkt når de kommer til oss, fastslår han.

Hvor mange førsteklassinger som kommer til å velge kvensk i skoleåret som kommer, har de enda ikke fått noe tall på. Han understreker at det varierer veldig fra år til år, men den totale summen av elever på hele skolen med kvensk har likevel økt. Slik tallene ser ut nå, forteller Johnsen at de forventer å ha 26 elever med kvensk som 2. språk på tvers av skolens syv trinn. For kun fem år siden, i skoleåret 2016-2017, var det totale tallet kun på 15 elever.

– Det er en ganske stor økning prosentvis. Vi ser at flere velger kvensk nå enn før. Jeg tror de kvenske institusjonene har vært flinke til å profilere kvenske språk. Det lokale språksenteret her og Kvensk institutt er synlig i lokalmiljøene våre. De gjør at det blir en holdningsendring og bevisstgjøring rundt det kvenske språket, som gjør at det blir flere elever. I tillegg er det jo kjempebra det de gjør i Bærtua barnehage, og det de har fått til. Det er et viktig tiltak på å rekruttere unger til å lære kvensk, avslutter han.