Net kirjotethiin preevi: Ruijan kvääniliitton johtaja Kai Petter Johansen ja toinen johtaja Unni Elisabeth Huru. (Kuva: Ruijan kväänit Ulko-Oslovuonon)

 

I likhet med LUFS har også kvenforbundet engasjert seg i skolesaken i Vadsø kommune (saken er oppdatert).

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Tidligere denne uken skrev Ruijan Kaiku en sak om Landslag for nærmiljøskolen (LUFS), som 12. november gjorde en henvendelse til Vadsø kommune om de foreslåtte endringene i skolestrukturen, som er en del av årets budsjettarbeid i kommunen. Cirka en uke senere sendte også Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto et skriv til kommunen om den samme saken.

I likhet med LUFS, trekker kvenforbudet fram at en lignende sak var oppe i kommunestyret for kun fem måneder siden, og stiller seg ellers bak LUFS’ vurdering om lovligheten i prosessen:

Se også: «Lovpålagte prosedyrer er ikke fulgt»

«Vi stiller oss bak LUFS vurdering om at dette er lovstridig jamfør gjeldende regelverk for håndtering av strukturendringer i skole. Dette regelverket omfatter nedlegging av årstrinn, av ungdomsskole eller hele oppvekstsenteret», skriver kvenforbundet i sin henvendelse.

Kvensk kjerneområde

Videre går forbundet inn på det kvenske aspektet ved en potensiell skolenedleggelse. De skiver at kvensk er blant de mest truede språkene og kulturene i Europa, og at Annijoki/Vestre Jakobselv er et kjerneområde for kvensk språk og kultur.

«Bygdene som fortsatt har levende kvensk språk har stor betydning for bevaring og revitalisering av kvensk språk og kultur nasjonalt og internasjonalt, og for videreføring av lokal kvensk kultur, språk og identitet», påpeker forbundet i sitt skriv.

Viser til konvensjoner

Videre skriver forbundet at man oppfatter skolen å være en robust skole med solid elevgrunnlag, og er kjent med at det er flere elever som følger «Læreplan i kvensk eller finsk 2.språk.»

«Vi anser det som svært viktig at disse elevene får sin kulturelle opplæring på sin nærmiljøskole og dermed mulighet til å bidra til utvikling i bygda og
videreføre lokal kultur og språk, jamfør internasjonale konvensjoner», heter det videre.

Kvenforbundet ramser så opp Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, FNs konvensjon om barns rettigheter art. 30 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP-konvensjonen) art. 27.

Mer om konvensjonene

  • Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter art. 5.1: «Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv.»
  • FNs konvensjon om barns rettigheter art. 30: «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.»
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27: «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»

Staten Norge har ratifisert alle disse konvensjonene. En ratifikasjon betyr, ifølge Store norske leksikon, «at en stat forplikter seg til å følge, og dermed blir part til, en folkerettslig (mellomstatlig) avtale. Det kan dreie seg om en traktat, en konvensjon, en pakt, eller en annen form for folkerettslig avtale.»

En kopi av kvenforbundets henvendelse skal være sendt til alle medlemmer av kommunestyret i Vadsø kommune.

Ikke mer å si

Grethe Pleym, kommunalsjef oppvekst og levekår, vil ikke kommentere henvendelsen fra kvenforbundet, utover det som ble kommentert i forbindelse med henvendelsen fra LUFS. Ruijan Kaiku har også spurt hvorvidt administrasjonen har hensyntatt eller gjort noen vurderinger knyttet til Vestre Jakobselv som kvensk kjerneområde, og konvensjonene NKF har lagt fram.

Til det skriver Pleym i en e-post: «I kommunedirektørens forslag er ikke aspektet knyttet til kvensk språk og kultur vurdert spesielt. En eventuell endring i skolestruktur vil ikke ha innvirkning på elevers rett til opplæring i kvensk jf. Opplæringsloven § 2-7.»

Les kommunalsjefens kommentar til LUFS’ henvendelse her: «I en vanskelig økonomisk situasjon»