Kristine Jonas klokken 5.30 om morgenen, etter å ha deltatt på opplesingen av rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som foregikk til alle døgnets tider på Nationaltheatret i begynnelsen av juni. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Motivasjonen strakk ikke til, dermed har Kristine Jonas besluttet å trekke seg fra styret i Kvääninuoret etter sju måneder i ledervervet.

 

Frank Halvorsen / Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

–  Samlet sett har det blitt litt for mye for meg, så jeg har besluttet å trekke meg som leder i Kvääninuoret. Det sier Kristine Jonas til Ruijan Kaiku.

– Jeg mangler det nødvendige overskuddet til å fungere som en god leder, legger hun til.

I februar kunne Ruijan Kaiku melde at Jonas ville stille til valg som ny leder i den kvenske ungdomsorganisasjonen. Det etter at Åsne Kummeneje Mellem, med to år bak seg som leder, hadde varslet at hun kom til å kaste inn håndkledet. Og så sent som 5. mars ble et nytt styre formelt valgt med Jonas som leder.

Les også: Medlemsrekord og nytt styre

Altaværingen, som hadde ett år bak seg som nestleder i organisasjonen før hun inntok ledervervet, sier at hun opplevde at styret hadde forståelse for valget hennes om å tre ut igjen. Hun sier også at det neppe, etter signalene hun hadde gitt, kom som et sjokk på dem.

Ruijan Kaiku vet at nestleder Vebjørn Vinjar Karvonen fra Yykeänperä/Skibotn overta lederrollen i den kvenske ungdomsorganisasjonen.

Høyt press

– De andre i styret har veldig mye å gi, har veldig mange gode ideer og er kjempemotivert. Så det ga mening for meg å heller trekke meg tilbake og la de styre, framfor at jeg skulle trekke noen ned med det at jeg er litt tom for energi og ikke hadde nok å gi, sier Jonas.

– Jeg føler at jeg bremset mer enn jeg ga.

– Og du er jo kjent for å gå «all in»?

– Kvääninuoret har hatt veldig høyt press og veldig mye å gjøre det siste året med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, det har vært mange eventer og invitasjoner. Mye å gjøre rett og slett, og vi merket fort at vi mangler ressursene.

– Det er litt paradoksalt at når det blir så mye med få ressurser, så sliter det mange av oss ut, og for meg ble det dessverre litt mye og jeg kjente at jeg måtte ta en pause, sier hun.

Jonas sier at Kvääninuoret og kvenarbeid generelt går mye på frivillighet.

– Og da må man ha overskudd.

Fortsatt i kulissene

– Er det slik at du forlater Kvääninuoret for godt?

– Nei, jeg er fortsatt medlem og engasjerer meg. Jeg følger med og er i kulissene og gjør ting, men trekker meg tilbake fra den offentlige biten som leder.

– Som leder har man ansvar, men også noen goder. For meg var det viktigere at de motiverte ungdommene i styret kunne få ta den rollen og fylle den ut. Det krever motivasjon og lyst.

Jonas sier hun ikke er engasjert i andre organisasjoner, men vil fokusere på utdannelsen og språklæring.

I mars skrev NRK Kvääni at Jonas hadde ventet i to år på å få studere kvensk, men ikke fikk mulighet til det. Til Ruijan Kaiku opplyser hun at hun for tiden tar lærerutdanning med samisk, og forsøker å lære litt kvensk på egenhånd.

– Det er tungt arbeid og krever veldig mye, spesielt finskugriske språk som er en helt annen språkfamilie.

Manglende bevilgninger

Jonas avviser at situasjonen i Kvenforbundet, som mister både sin leder og nestleder til våren, har noe med avgjørelsen å gjøre.

Les også: Heller ikke Huru tar gjenvalg

– Nei, det er personlige avgjørelser som Unni (Huru) og Kai Petter (Johansen) har tatt, sier hun.

– Men jeg tror at disse organsiasjonene, som også krever frivillighet, og der man gir så mye, gjør at man av og til må ta pause og hente seg litt inn. Det krever såpass mye med de få ressursene vi har, og de store problemene vi står ovenfor, som ikke virker å bli så mye bedre med det første, sier hun.

På en annen side erkjenner hun at arbeidet med kommisjonsrapporten og den trange økonomien har bidratt til å ta piffen fra henne.

– Det har vært tungt. Økonomien har vært strammere i Kvenforbundet og Kvääninuoret, og vi får ikke økte bevilgninger. Det gir mindre spillerom og vi må takke nei til så mye som vi har lyst til å gjøre. Det er med på å ta motivasjonen fra en i lengden, sier hun.

– Framover vil jeg fokusere på å samle kompetanse, og satser på å engasjere meg mer aktivt igjen senere, når jeg kjenner at lysta er tilbake og vi kan få til noe bra sammen, avslutter Jonas.