Norges arktiske universitet UiT er i dag eneste tilbyder av kvensk utdanning. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Språkrådet tydelige på at vi neppe løser utfordringene knyttet til framtidig kvensk-kyndig arbeidskraft uten økt satsing på høyere utdanning og forskning.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Som nasjonalt minoritetsspråk er kvensk likeverdig med norsk hva språklig og kulturelt uttrykk angår. Det har den nye språkloven stadfestet. Problemet er de rammebetingelser kvensk har innen høyere utdanning og forskning, de er for svake til å kunne sikre framtidig behov for kompetanse i kvensk.
I sin rapport for 2020 peker språkrådet på at utfordringene vil vise seg spesielt i skolen og i helsetjenesten, med mangel på lærere og helsearbeidere med nødvendig språklig og kulturell forståelse.
«Uten en strukturell endring på feltet høyere utdanning vil ikke Norge klare å løse utfordringer på andre områder i samfunnet og dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft med minoritetsspråkkompetanse», skriver språkrådets folk, og minner om at loven også pålegger det offentlige et ansvar for å fremme og verne kvensk og våre to øvrige nasjonale minoritetsspråk, romanes og romani. De minner om språklovsproposisjonen som sier at språk trenger «konkret og symbolsk institusjonell støtte for å ha gode levevilkår», noe som betyr at kvensk, romanes og romani er en del av det ansvar som påhviler universitets- og høyskolesektoren. Rådet skriver:
«Skal samfunnet kunne fremme og verne språkene og oppfylle kravet om at de skal være likestilt med norsk, må universitets- og høyskolesektoren få ansvaret for forskning og utdanning i disse språkene», lyder rådet fra språkrådet. De anser det som aktuelt å kunne legge et nasjonalt ansvar for fagområdene kvensk, romani og romanes på enkeltinstitusjoner, slik Samisk høyskole i dag har et spesielt ansvar for det samiske og det samiskspråklige.
Fornorskningen medførte at kvensk i dag har få og svake språkarenaer. Noe som i sin tur har bidratt til svak rekruttering til høyere utdanning og ergo også til forskningen. Det trengs tiltak for å bygge opp og styrke fagmiljøene for de ulike språkene, heter det fra rådet. Dette gjelder i særlig grad romani og romanes, men også kvensk trenger særskilte tiltak for å rekruttere flere studenter til høyere utdanning. Flere må inn på kvenskstudiet og kvensk lærerutdanning, men også på andre studier med behov for folk med kompetanse i kvensk.
«Det er stort behov for å etablere stabile forsknings- og utdanningsenheter på fagområder hvor Norge har internasjonale plikter og allerede eksisterende forvaltningsoppgaver som krever stabile fagmiljø, og som er viktige for samfunnet, men som institusjonene selv ikke prioriterer», oppsummerer språkrådet i sin rapport.
