Svein Arild Soleng. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Svein Arild Soleng samler lokale nyttevekster i en «hage» i Kvenparken, og én av plantene i målgruppa trengte han ikke å lete lenge etter.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Ved det føromtalte Kvenmonumentet i Kaivuono/Kåfjord, som etter hvert har blitt utvidet til en «kvenpark» fylt med mye innhold, har det etter det Ruijan Kaiku kjenner til vært nokså heftig dugnadsvirksomhet denne forsommeren.
Nær sagt helt siden snøen gikk.
Det er blant annet laget plattinger og satt opp sittegrupper, det er satt opp gjerde mot sjøsiden og det er kjørt inn grus. Det er også satt opp informasjonstavler og plantet blomster.
Les også: Kan ikke få takket ham nok
Og apropos planter. Primus motor bak Kvenparken – Kväänin muistotaras, Svein Arild Soleng, sier til Ruijan Kaiku at han og dugnadsgjengen ønsker å få på plass nytteplanter i parken, i en egen «hage», med tilhørende informasjon som navn og plantehistorie.
Steinar Hansen, Svein Arild Soleng og Ranveig Soleng har lagt ned utallige dugnadstimer for å stramme opp området ved Kvenmonumentet i Kåfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Og utvalget er i utgangspunktet ikke overlatt til tilfeldighetene:
– Det skal være planter som tradisjonelt har blitt brukt lokalt i området, og på den måten har tilhørighet til kvenene, sier han.
Medisin og mat
Han nevner Reinfann, som angivelig er brukt som naturmedisin og til garnfarging. I tillegg nevner han Sløke og Surgras, som blant annet skal være brukt til mat.
– Og det er flere på lista, sier han.
Les også: Derfor åpnet han lommeboka
Kvenparken ligger mellom E6 i Numerovankka/Nommedalen og sjøen, og på den ene kortsiden går Nommedalselva på tvers. For noen dager siden var Soleng og trasket i nettopp dette området.
Skrekkelig sykdom
– Omtrent der elva møter flomålet oppdaga jeg en interessant plante som jeg ikke dro umiddelbar kjensel på. Jeg knipset et bilde av den, og ba om svar på hva det kunne være på en facebookgruppe med mange planteeksperter. Det viste seg å være en Skjørbuksurt, sier Soleng.
Planten, som på fagspråket heter Cochlearia officinalis, tilhører Korsblomstfamilien. Det ligger også i det norske navnet at det er en urteplante, og at den har en tilknytning til skjørbuk.
Her er skjørbuksurten Svein Arild oppdaget like ved Kvenmonumentet i Nommedalen. (Kuva: Svein Arild Soleng)
– Skjørbuk var jo en skrekkelig sykdom, sier Soleng, og legger til at Skjørbuksurten har mye C-vitamin i seg, som angivelig hjalp mot sykdommen. Altså nyttevekst så godt som noe.
Men smaker den godt?
– Jeg smakte på den, og vil si at den var nokså skarp i smaken, sier Soleng.
Mange navn
Kjært barn har mange navn, heter det i uttrykket. Ifølge Soleng skal Skjørbuksurten tidligere ha blitt lagt ned i tønner solgt sørover under navnet «Finnmarkskål.»
Hvorvidt det er årsaken til det finske navnet Ruijankuirimo, eller vica versa, skal være usagt, men navnet Ruija er som kjent ofte brukt på kvensk og finsk om den nordlige delen av Norge.
– Det var litt morsomt å oppdage at det hadde akkurat dette navnet på finsk, sier Soleng.
Navnet står også oppført i Almar Paulsens bok fra 2016, «Planter i Porsanger», der plantene står oppført med navn på både norsk, kvensk og samisk.
En hel mengde
«Funnet» er i seg selv ikke unikt. Skjørbuksurt er viltvoksende også i Norge. Ifølge Urtekilden finnes den på havstrand fra Østfold til Finnmark, og vokser særlig frodig i og omkring fuglefjell.
Den kan også finnes ved kilder i fjellet til cirka 800 meter over havet.
Men etter at Soleng fant ut hvilken plante det var, tenkte han at den passet perfekt inn i nyttevekstprosjektet, selv om akkurat dét ble tatt hånd om av tilfeldighetene.
– Den sto ikke på lista mi, innrømmer han.
– Og så viste det seg enda at det var en hel mengde langs Nommedalselva, humrer Soleng.
– Dere behøver med andre ord ikke «å gå over bekken etter vann», altså lete lenge, eller oppsøke et gartneri for å skaffe denne?
– Nei, vi trenger bare å flytte den noen få meter, sier den entusiastiske ildsjelen.