(Illustrasjonsfoto: Alf E. Hansen)
Nå skal den tilårskomne loven om kulturmiljø pusses opp og moderniseres.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Et offentlig utvalg skal utrede forslag til ny kulturmiljølov. Det var Klima- og miljødepartementet ved statsråd Espen Barth Eide som for kort tid siden la fram dette forslaget.
De skriver at gjeldende kulturminnelov er blant de eldste av våre forvaltsningslover, og at mye har endret seg siden lovens vedtak for 44 år siden, i 1978. Det gjelder blant annet, skriver de, i «samenes og de nasjonale minoritetenes rettslige og politiske stilling.» Selve feltet, altså kulturmiljø, har også gjennomgått en rettsutvikling som ikke bare er nasjonal, men internasjonal.
«Flere bestemmelser i kulturminneloven har blitt endret etter 1978, men det er aldri foretatt noen systematisk gjennomgang av lovens struktur eller materielle og prosessuelle bestemmelser», skriver departementet, som også har foreslått sammensetningen av det ti personer store utvalget. Fire kvinner og seks menn, hvor vi sjanser på å si at ingen av navnene ringer en eksplisitt kvensk bjelle. Utvalget skal ledes av fungerende statsforvalter Gunnar Ove Hæreid fra Sogndal, og har også med seg blant annet to professorer og en gårdbruker.
Fra mandatet kan vi lese at utvalget har i oppdrag å foreta en full gjennomgang av dagens kulturminnelov og regulering av kulturmiljø i andre lover, og å legge frem forslag til en ny lov om kulturmiljø. Blant de mange problemstillinger utvalget skal vurdere, er blant annet «behovet for særlige regler om samisk kulturmiljø og nasjonale minoriteters kulturmiljø.»
Et sentralt mål med utredningen, framgår det, er å skape klare regler som er enkle å praktisere både for forvaltningen og for allmenheten.
