Det var onsdag 6. mars at de møttes for en prat, Masud Gharahkhani og Hilde Skanke. (Foto: Arne Hauge)

 

Stortingspresidenten ønsket seg en prat med Kvensk institutt. Løsningen ble en kopp kaffe i Karasjok.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kvensk institutt ble smøget på plass i et ellers tettpakket program da Masud Gharahkhani (Ap) nylig besøkte Karasjok. Han er vår stortingspresident, gjerne omtalt som nummer to etter Kongen. I Karasjok var han i forbindelse med Sametingets plenum i mars, som i sin helhet ble viet Sannhetsrapporten.

Fra Kvensk institutt stilte daglig leder Hilde Skanke, hun hadde som vanlig mye klokt på hjertet om kvenene og deres arbeid. Særlig om språket. Etterpå spurte vi Gharahkhani hvorfor han ønsket å møte henne.

– For meg er det viktig å møte alle de som har vært involvert i Sannhets- og forsoningsrapporten. Det å møte Hilde og høre hvordan man jobber med det, og hvilke tilbakemeldinger de har, er hele formålet med besøket mitt i Karasjok i disse dager, sier Gharahkhani.

– Var det et fint møte?

– Absolutt. Veldig hyggelig dame, og jeg har fått masse med meg. Og bøker i tillegg, om kvensk språk og hvordan man lager kvensk mat.

Gharahkhanis forgjenger Tone Wilhelmsen Trøen (H) satte også pris på Kvensk institutt, bare at hun reiste helt fram til Børselv. Vi spurte om han får til det samme.

– Jeg håper da det. Jeg tror det var inne i planene forrige gang, men så gikk det dessverre ikke. La oss håpe vi får det til i framtiden.

Begge virket å sette pris på de uformelle rammene rundt møtet. (Foto: Arne Hauge)

Ruijan Kaiku har tidligere omtalt Gharahkhani som en optimist på
kvenenes vegne.

– Er du det ennå?

– Ja, det er jeg. Rapporten er jo dyster, og vi må ta et felles politisk ansvar, både storting, regjering, det kvenske miljøet og Sametinget. Jeg er optimist på at vi skal klare å lykkes med forsoningsarbeidet.

I fjor før 16. mars ble Gharahkhani intervjuet av Ruijan Radio. Om hvordan Stortinget mener å markere Kvenfolkets dag. Spørsmålet er det samme også i år. Blir det flagg utenfor bygget? Og blir den eventuelle kaka i kantina på kvensk språk denne gangen?

– Det blir kake, og denne gangen skal det bli riktig navn, kan han betrygge.

– Jeg kommer også til å markere dagen med å lage en video. Da blir det kvensk flagg fra min side, og nå har jeg også fått pin, sier han, og sikter til den kvenske jakkeslag-merket som han fikk i gave fra Skanke under møtet på Kjells kafe.

– For vi minnes at det var noe karv med stortingskaka i fjor?

– Ja, men det viktigste var at da vi diskuterte dette i presidentskapet, så ville man markere denne dagen. Det viktigste er å anerkjenne det kvenske miljøet, og det skal jeg bidra til, sier han.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder på, men ting tar tid. Stortingspresidenten opplyser at saken skal til endelig behandling i Stortinget i november i år. Først ble det sagt juni.

– Det har vært mange år med grundig rapport, og selv om framdrift er viktig, er det også viktig med involvering og forankring. Det er da resultatet blir bra, sier stortingspresidenten.

– Det viktigste er å anerkjenne det kvenske miljøet, og det skal jeg bidra til, sier Masud Gharahkhani. (Foto: Arne Hauge)

Vi spurte også Hilde Skanke om inntrykk etter møtet.

– Jeg syns det var utrolig interessant å møte så høytstående folk på Kjells kafé i Karasjok. Det var koselig, og det ble ei fin og uformell ramme som gjør at samtalen flyter lettere enn ved et formelt besøk, sier daglig leder.

Skanke sier at Wilhelmsen Trøen i sin tid gjorde inntrykk på Børselv, og at Børselv gjorde inntrykk på henne.

– Jeg tror at også Gharahkhani tar turen til Børselv. Det er jeg nokså sikker på, sier Skanke, som vet at folk rundt ham har en utfart til Silfar Canyon høyt på ønskelista. En perle gnagd ut av Børselva gjennom millioner av år.

Vi tar med at også Kvensk institutt skal levere høringsinnspill i anledning komiteens arbeid. Møtet på Kjells kafé, sier hun, var bare små stikkord på hva de kan vente seg.

– Innspillet vårt blir omfattende, med tema som berører oss og vårt arbeid, og hva som på sikt kan tjene hele det kvenske språksamfunnet, sier hun.