Trives med å møte bygdefolket

«Jeg vil si at kvenenes plass på Stortinget er sterk.» Oppmuntringen tilhører Per Olaf Lundteigen, kjent fra Norges Bonde- og Småbrukarlag pluss et politisk parti med lykkeplanten firkløver i sitt emblem. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Per Olaf Lundteigen (Sp) reiser land og strand for å lære og skjønne. Alt i den hensikt å unngå tabbevedtak i hans andre hjem. Stortinget.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Han har sittet på Stortinget siden 1993. Og sitter der ennå. Møt Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen for en sommerprat med vekt på det kvenske, vi fant ham under sol i Porsanger etter regn i Buskerud. Nordpå gikk turen innom Kvensk institutt, før det bar videre østover i fylket. For nye besøk og gjensyn med bygder og fiskevær som blant andre Kjøllefjord, Nervei og Slettnes.

Alt i den hensikt, sier senterpartisten, å bli enda mer kjent med vår nordlige kystkultur.

– Formålet mitt med å komme hit er å forstå de ulike kulturene og ulike situasjonene som folk lever under. Her har vi tre stammers møte, og det er spesielt interessant å forstå de brytningene og tradisjonene som ligger til grunn for kvenenes samspill med den samiske befolkningen og den norske befolkningen, sier Lundteigen. Noe han begrunner slik:

– Man har et spesielt ansvar for å forstå det landet man er leder for, gjennom det privilegiet det er å være stortingsrepresentant.

Hver gang

Da er det viktig å farte rundt, anser representanten, som de siste årene har brukt mye tid i Finnmark. Prøve å forstå hva som skjer, se an situasjonen. Målet er å bedre skjønne hva det bør legges rette til fra Stortingets side, for å videreutvikle de kulturtradisjoner og næringsgreiner som han sier har holdt Finnmark oppe gjennom alle år.

– Har du lært nye ting?

– Jeg lærer noe hver gang. Og desto mer du lærer, desto mer skjønner du at du ikke kan. Det er en viktig erkjennelse. Du må være ydmyk i forhold til steder du kommer til, lytte og forsøke å forstå. Alt for å se hva som er mulig framover, sier Lundteigen, idet han anser kultur og tradisjoner som basis for inngangen inn i framtiden. Det er hovedårsaken, klargjør han, til at han bruker så mye tid på å snakke med folk som kan mye om forholdene i de forskjellige bygdene.

– Lærdom som du mener det er viktig å ta med sørover?

– Helt avgjørende. Vi kommer borti mange situasjoner på Stortinget hvor vi skal ta stilling til framtidsutvikling, og hvis man ikke forstår samfunnslivet i de bygdene som berøres av det du beslutter, så vil en lett kunne gjøre feil.

God, felles holdning

Til spørsmål om hva han tenker i forhold til feil begått i forhold til det kvenske, er Lundteigen ærlig på at han mangler spesifikk oversikt over situasjonen i våre kvenske samfunn. Men likevel:

– Generelt har jeg i alle mine år på Stortinget vært opptatt av å gi de ulike minoritetene en mulighet til å nå ut med sin informasjon og sine medier. For å sikre det mangfoldet som er nødvendig for et samfunn som vårt, sier representanten, og viser til at han på ulike tidspunkt har støttet både det ene og det andre av framkommet minoritetsengasjement. Hvilket han bekrefter å fortsette med.

– På Stortinget er det da også en alminnelig, felles holdning om at man skal utvikle de tradisjoner, kulturer og hverdagsliv som er knyttet til både det samiske, det kvenske og det skogfinske. Og øvrige minoriteter, sier han, og nevner blant andre sigøynerne, de reisende, som han benevner dem. Vi nyttet høvet og dyttet på nytt i forhold til det kvenske:

– Kvenene har her en plass i Stortinget som jeg vil si er sterk. Vi ønsker på ingen som helst måte å utøve noen form for diskriminering, men la også kvenene få mulighet til å komme fram med sin forståelse av situasjonen de i dag er i.

– Er det gode prosjekter og kvalitet over det en gjør, så bør det borge for en påskjønnelse fra fellesskapet, til å gjøre det lettere å drive det økonomisk, sier han.

Rett fram tale

Vi skylder å ha med at Lundteigens oppdaterte besøk til ulike kyststrøk i nord, legger seg på toppen av det som må sies å være en inngående kjennskap til de viktigste jordbruksbygdene i Nord-Norge. Spesielt i den tiden da han var leder for Norges Bonde- og Småbrukarlag, fra 1986 til 1992. Og besøkte steder som Sør-Varanger, Porsanger, Tana og Alta. Og inne på vidda.

– Og du blir tatt godt imot?

– Ja. Bestandig. Spesielt når du sier det samme på Stortinget som når du besøker folk. Rett fram tale. Når folk erfarer at du er til å stole på, går det ekstra bra, avrunder Lundteigen, før han skulle like borti høgget og snakke med noen som driver med dyr i kvensk-instituttbygda i nord.