Synnøve Tveito sier at de ikke ønsker at dette skal være et verktøy som isolerer barna foran skjermen, tvertimot er det ment som verktøy for språklig brobygging og samvær.
KUVAT ASBJØRG DYVEKE
JOHNSEN
Fortellingen om Krokodillen og reven fortalt på fransk og så på norsk til en lydhør forsamling på Deichmanske bibliotek. En virkelighet kvenske barn også kan få i framtida.
KUVA GROM AS
Språkverktøyet Troll i ord var i fokus under morsmålsdagen 21. februar på Deichmanske bibliotek i Oslo. Nå skal kvensk versjon produseres, og det kan gi et løft for kvensk språkopplæring for barn.
Solveig Johnsen
Språkverktøyet Troll i ord består av seks eventyr og kombinerer digitalt innhold med konkreter som ordkort, klosser og farger. Verktøyet er testet ut i fem barnehager og har lydfiler på 30 språk. Og nå står kvensk for tur. Læremateriellet eventyr-esker Troll i ord ble utviklet som en praktisk del av professor Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus i sitt forskningsprosjekt Lær meg norsk før skolestart! Det har siden resultert i selskapet Grom AS som produserer og formidler Troll i ord.
Troll i ord finnes i dag på mange av innvandrerspråkene og på mange av de store språkene. I februar ble også den samiske versjonen lansert. Det interessante er hvordan et slikt metodisk språkverktøy kan bidra til revitalisering av kvensk språk.
Teknologi
– Det viser seg at barn lett håndterer digitale hjelpemidler, og mulighetene er mange fordi mobile hjelpemidler er i stadig utvikling. Målet er at alle barn skal få samme plattform for språklig utvikling uavhengig av morsmål, sier Synnøve Tveito i Grom.
Troll i ord egner seg godt for språkstimulering i barnehage og 1.- 2. klasse, fordi det er mulig å utvikle lydfiler som er tilpasset den enkelte barnehage/skole med nettkurs og veiledning til pedagoger. Barna velger eventyr, og kan mens de lytter og ser på bilder fra fortellingen bytte mellom språk. Etterpå kan de blant annet ved hjelp av kort med motiver fra fortellingen gjengi hva de har hørt.
Tveito sier at resultatene fra prøving i fem barnehager også viser språkmangfoldet til barn. Språkkompetansen til en jente som er ny i barnehagen blir kartlagt, og når hun har hørt eventyr på morsmålet gjengir hun fortellingen med fortellerkort og i rekkefølge slik det ble fortalt. Språkkunnskapen ble synliggjort, selv om barnet ikke snakket norsk.
Morsmål verdsettes
Utdanningsdirektoratet støtter Troll i ord, selv om politikerne ofte sier mer norsk og kun norsk, eller gjør dem det, ser vi noen trend? Finnes det en konflikt mellom pedagoger og norske politikere?
– Ja, det er en motsetning der, men det er mer gehør og verdsetting av morsmål i dag, sier Tveito og viser til Margaret Sandvik sin forskning.
Hun sier at det er en endring i synet på språk knyttet til følelser og identitet. I tillegg kan man si at ved å ta i bruk hjelpemidler som mange allerede har, eksempelvis smarttelefon, kan man lettere oversette til annet språk. Man kartlegger språkkompetanse i barnehager, og det er viktig at språkkompetansen er mer enn en merkelapp. Forskningens utgangspunkt i seg sjøl dreier seg om identitet knyttet til språk.
Verktøyet er intuitivt og passer unge i alle aldre.
Styrker selvbilde
– Jeg har et eksempel på hvordan dette kan fungere og hvordan morsmål som inngang skaper trygt selvbilde, sier Synnøve Tveito.
Rollespillet Bukkene Bruse som blir brukt for å lære norsk før skolestart, tar også i bruk konkrete gjenstander som støtter bilder. Man jobber systematisk med trening ved hjelp av fysiske kort og digitale kort med lyd og utvider aktivitetsområdet til for eksempel spill, gå ut i naturen, ta bilder, finne fargene, former, størrelse, mengde, tall og bokstaver. I en barnehage var det en gutt som kun snakket fremmedspråk. Han var utagerende og foreldrene var fortvilet fordi de fikk negative tilbakemeldinger. I barnehagen fikk han høre eventyret Bukkene Bruse fortalt på eget språk og i tillegg fortalt på norsk. Under samlingsstunden kunne han gjengi hva han hadde hørt på eget språk og ved hjelp av illustrasjoner og ordkort også finne norske ord for enkelte objekt. Han fikk dermed et hjelpemiddel som stimulerte han til å kommunisere med andre. Tenk på hva det har å si for den lille gutten og familien at han får uttrykt seg og får foreldrenes positive bekreftelse, fastholder Tveito. Han støtter eget språk og identitet og de andre barna lærer å verdsette flerspråklighet.
Trackbacks/Pingbacks