Fra venstre Wenche-Lovise Larsen, Helge Huru og Evy Basso fra Tromsø kvenforening. (Foto: Arne Hauge)
Medlemssterke Tromsø kvenforening jobber for stadig mer romslig innpakning av Kvenfolkets dag. Slik at det blir ei hel kvenuke.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Vi gleder oss over å jobbe videre med kvendagen. Før feiret vi bare 16. mars, sist var det ei hel uke i Tromsø. Vi har fått henvendelser allerede, så dette tar vi videre. Vi går for ei hel uke i Tromsø. Ei kvenuke, sier Evy Basso, Wenche-Lovise Larsen og Helge Huru fra Tromsø kvenforening.
Vi møtte dem under Kvenseminaret i Vadsø i november, og møtte samtidig etterlengtet kvensak-optimisme. Særlig Basso var klar i den saken:
Ga råd om råd
– Det er absolutt grunn til optimisme. Kvensaken har hatt ei voldsom utvikling til det bedre de siste ti, femten årene. Den utviklingen må vi ikke stoppe, men sørge for å ta videre. Derfor har vi stadig behov for nye folk. Som Wenche, som kommer med nye tanker og stiller nye spørsmål. Flott å få Wenche med i styret, sier Basso.
I vår la Wenche-Lovise Larsen for øvrig fram en idé for resten av styret. Nemlig at Tromsø må få på plass noe Kåfjord allerede har.
– Vi må få i gang et kvenpolitisk utvalg. Vi må være flere som drar i samme retning, og skaffe oss et godt samarbeid her i nord, sier hun. Et forslag veteranene Basso og Huru sier seg glad for. Et slikt råd vil gi foreningen mer tyngde.
Mer enn byjente
Både Helge og Evy er fra Skallelv, Kallijoki, og mens hun i dag bor i Tromsø, bor han stadig på sitt hjemsted. Distansen er til lite hinder, han sier han stortrives som medlem i Tromsø kvenforening. En by han besøker så ofte han kan. Begge kjenner på at de lever livet med to adresser, så vandrer-genet synes stadig virksomt. Også kven-ferske Larsen sier at hun kjenner seg igjen i i beskrivelsen. Hun sier hun liker å «lytte til erfarne kvener», de bidrar til at røttene kommer fram, bidrar til at de gror og at andre tør å stå fram.
De har trua på kvenuka, de har trua på nivå tre, de har trua på nye medlemmer. Optimismen er kort sagt til stede i Tromsø kvenforening. (Foto: Arne Hauge)
– Vi skal ikke være usynlige lenger, og jeg er selv en kven ut av skapet, sier tromsøværingen, som i voksen alder begynte å kjenne på at røttene var dypere enn det å bare være byjente. Larsens røtter er for øvrig fra Kvænangen, der mor hennes er fra. Som si skjønner, samlet sett var besøket til barndommens Varanger til glede og inspirasjon for utsendingene fra Tromsø.
Hva er det?
Trioen bekrefter at årets kvenseminar var lærerikt. Basso merket seg særlig foredraget om kvensk satsing i den kulturelle skolesekken. Selv har hun barn og barnebarn på alle skoletrinn i Tromsø, og bekrefter at skolesekken åpner for muligheter. Også hjemme:
– Når de har samiske dager så kommer de hjem og spør om de er samer. Nei, sier jeg, vi er kvener. Så spør de hva det er for noe, sier Evy, som da har sjansen til å fortelle. Så det er veldig fint, det fylkeskommunen har satt i gang i skolene, sier hun.
Huru merket seg særlig departementets innlegg om endringer i den statlige tilskuddsforvaltningen. Flytting hit og dit, det har versert i årevis og framstår stadig som uklart:
Tror på nivå tre
– Det er som om staten ikke egentlig vil ta det ordentlig på alvor. For da hadde kvensk språk for lengst vært inne i nivå tre. Vi er tross alt så mange som fortsatt snakker det, over hele landet, sier Huru, som anser at staten ikke lenger kan skylde på de mange små punktene i minoritetsspråkpakten.
– Det er en villet politikk. Det er for eksempel et ønske om at lulesamisk og sørsamisk skal inn under nivå tre, og det gjør man med vedtak. Og gjør man vedtak så oppfyller man punktene, så enkelt er det.
– Tror du at det blir nivå tre for kvensk?
– Ja, jeg tror det. Organisasjonene holder på hele tiden, men også kommuner og fylkeskommune må inn og presse staten på dette, tilrår Huru.
Les også:
