Tror på dialog og økt kunnskap

Willy Ørnebakk toivoo ette ensi vuuen Kvääniseminaarissa kuuluu kväänin kieli. (Kuva: Liisa Koivulehto)

 

 

Willy Ørnebakk, avtroppet fylkesrådsleder i Troms, mener en dragkamp om forvaltning av de nasjonale kvenske midlene bør legges bort.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Ruijan Kaiku hadde nylig en artikkel om temaet med overskrift Kvenmidlene vil trolig styres fra Vadsø.

– Den overskriften er så utydelig at dere godt kan legge den i skuffen, sa avtroppet fylkesrådsleder i Troms Willy Ørnebakk da han åpnet det fylkeskommunale kvenseminaret i Troms 2019. Seminaret fant sted torsdag 31. oktober.

Saken ble nemlig avgjort da den nye fylkeskommunen valgte fylkesrådmodell som styringsform, klargjorde Ørnebakk.

– Det er fylkesrådet i den nye fylkeskommunen som skal lage prioriteringer og dele midlene i  alle slags søkbare ordninger, sa Ørnebakk.

– At det skulle spille noen rolle hvor saksbehandleren eller avdelingslederen sitter fylket vårt, det må dere legge bort. Organisering av faggruppene er en prosess som ennå ikke er ferdig, sa han.

Egne retningslinjer

Departementet skal snart lage en egen forskrift om de kvenske midlene.

– Når forskriften er vedtatt, skal den nye fylkeskommunen lage retningslinjer for midlene. Søknadfrister, hvordan man søker, form på søknader, vurderingskriterier, hvordan søknadene skal behandles, habilitetsbestemmelser – det er mye som etter hvert skal på plass. Men departementet skal fortsatt ha det overordnete ansvaret, og det skal også være klageinstans, sa Ørnebakk.

Korte og lange midler

Ørnebakk sa han mente det var viktig å dele ut midler både til kortvarige og langvarige prosjekter.

– Min klare anbefaling er at ordningen innrettes slik at vi er i stand til å føre prosjekter med kort tidsperspektiv, som er lette å søke på og komme i gang med, og at vi har midler for dem som trenger langsiktige og forutsigbare støtteordninger.

En hjertesak

Troms fylkeskommune arrangerte kvenseminar for andre gang. Allerede den første utgaven i 2018 antydet suksess, og en årlig foreteelse, noe Ørnebakk var inne på.

– Jeg håper at dette kan bli en årlig møteplass for alle som er interessert i kvensk og norskfinsk historie og samfunnsliv. Vi tror på det å møtes, vi tror på dialog, og vi tror at økt kunnskap om oss sjølv og ikke minst om hverandre kan gjøre vårt samfunn bedre. De siste årene har flere og flere fått øynene opp for vår kulturarv, etter mange års undertrykkelse. Først var det enkeltpersoner, så lokale lag og foreninger, og senere har heldigvis regionale og nasjonale myndigheter fulgt på. For meg ble dette en hjertesak, siden jeg ble fylkesråd og de siste fire årene fylkesråd, fortalte Ørnebakk.

I 2017 vedtok Troms fylkeskommune sin handlingsplan for styrking av kvensk språk og kultur.

– Jeg kan med en viss stolthet si at de aller fleste av tiltakene i handlingsplanen er satt i gang, eller er like om hjørnet, sa Ørnebakk.

Han nevnte flaggreglementet, kvensk og finsk undervisning i videregående skole, kvensk innhold i den kulturelle skolesekken, etablering av språksenteret i Kvænangen, driftsstøtte til Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter og utviklingsstøtte til Kyläpeli. Den siste saken på bordet er støtte til etablering av eget kvensk teater.

– Vi har egne stimuleringsmidler til kvenske kultur- og kunstproduksjoner. Alt er ikke perfekt og det er mye som gjenstår, sa Ørnebakk, som oppfordret til innspill.

Kompetanse og nærhet

– Det er fire uker til den nye fylkeskommunen er en realitet. Vi har hatt en trang start, men det er i hvert fall en ting vi er enige om, uten tvil, og det er at satsingen på vårt felles opphav, 3-stammers møte, vil fortsette. I løpet av 2020 skal den nye fylkeskommunen utarbeide en felles plan for dette, og dere blir invitert til å være med med  innspill. Samtidig overtar den nye fylkeskommunen forvaltningen av de nasjonale kvenske midlene – de er også for folk som ikke bor i Troms og Finnmark. Jeg er veldig glad for at departementet lyttet på oss og besluttet at forvaltningen blir her hvor kompetansen på fagområdet er størst. Nærheten til beslutningene er hovedintensjonen i hele reformen, sa Ørnebakk.

 Kvensk på neste seminar?

– Jeg  håper at dere vil oppleve i framtiden at den fylkesråden som skal innlede en slik konferanse, holder sitt innlegg på kvensk. Uansett, jeg håper at vi neste år kan tilby tolk slik at de som vil bruke og høre kvensk kan gjøre det, sa han.