Trygg Jakola ga Anne Karin Olli denne tegningen, opprinnelig en lederillustrasjon fra Ruijan Kaiku, strek ved Wilfred Hildonen. (Foto: Arne Hauge)

 

Hun har finsk navn og finske aner og stor sans for kvenenes sak. Likevel er hun skeptisk til å gi kvensk språk samme vern som samisk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Denne har du fortjent å få i gave, sa Trygg Jakola, han ga ei tegning til Anne Karin Olli under 10-års markeringen for Kvensk språkting i oktober. Olli er statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Jakola er leder for Kvensk språkting.

Språktinget ble etablert før funksjonstiden til Kvensk språkråd i 2010 utløp, og på seminaret i Vadsø luftet Jakola ideen om å få tilbake Kvensk språkråd som øverste vedtaksorgan, idet han mente det ville gi språket mer status.

Mye bedre nå

– Statusarbeid for kvensk språk er viktig, så kanskje vi bør begynne å jobbe med tanken og utrede noen modeller. I alle tilfelle tror jeg det er en tanke vi ikke skal avskrive, sa Jakola, som hadde merket seg oppsummeringen fra direktøren for vårt nasjonale Språkråd, Åse Wetås. Hun sa fra talerstolen at kvensk skriftspråk i dag hadde på plass det inventar og den organisering som i 1993 ble etterlyst, og som resulterte i at kvensk i sin tid fikk vern på laveste nivå 2 da Norge ratifiserte det europeiske språkcharteret for region- og minoritetsspråk.

Jakola mente tiden kanskje var moden for å drøfte en løfting av kvensk til nivå 3, slik tilfellet er for samisk. Til sammenlikning opplyser Norges Språkråd at Sverige har vern på nivå 3 for hele 3 minoritetsspråk; finsk, samisk og tornedalsk/meänkieli.

– Det går ikke

Men vern på nivå 3 pålegger landet adskillig mer ansvar, fra tilbud i skolen via kommunal og statlig informasjon gitt på det aktuelle språket,  Olli tok på den bakgrunn til motmæle mot forslaget.

– Selv for samisk har vi problemer med å fullføre. Man må gjerne vedta å løfte kvensk til nivå tre, men vi klarer ikke å gi de tjenestene som skal til. Det er ganske mange ting som skal på plass, sa Olli, som sa hun mange ganger tidligere hadde diskutert saken med Trygg Jakola.

– Jeg skjønner at det vil være med å heve statusen til språket, men som sagt skal det en del til, sa Olli.

Hva med tegningen?

Jo, når det gjelder tegningen Olli fikk i gave, så sto den på trykk til Ruijan Kaiku’s leder (publisert på nett 7. november 2016), en leder som startet slik:

«Da statsbudsjettet ble presentert sist måned, konstaterte nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto tørt at «disse bevilgningene ikke var noe å ta bølgen for», og viste til at posten for kvensk språk og kultur knapt var økt med noe som tilsvarer konsumprisindeksen.»

Nestleder var på det tidspunkt nettopp Trygg Jakola, og fordi Ruijan Kaiku vurderte risikoen for stor til å spekulere i hva Olli og Trygg bedriver i tegningen, kontaktet vi mannen bak streken, Wilfred Hildonen.

– Ja, da husker jeg hva jeg tenkte, sa Wilfred etter noe betekning.

– Hun tar bølgen mens han står og ser litt tvilende på.

Liv laget?

Uenighet om strategien videre til tross; den opprinnelige porsangerværingen Anne Karin Olli fant tonen med resten av gjengen under seminaret i Vadsø, og Trygg Jakola delte mye av hennes optimisme.

– For noen år siden vet jeg ikke om jeg hadde sagt at det kvenske språket var liv laget, men i dag heller jeg mer til at det faktisk er det, sa Jakola. Særlig to tiltak styrket en slik antakelse, sa han. Det ene er etablering av kvenske språksenter med de mulighetene for samarbeid med skole og barnehage som da åpner seg, og det andre er barnehagesatsingen med etablering av språkreir, egne avdelinger og kanskje egen kvensk barnehage.

– Kommer man godt i gang med barn og unge, ja da tror jeg det er liv laget for kvensk språk, sa Jakola.