Tur-retur 150 mil i bil for å hedre Tanas kvener

Godt å være framme, nå er Tana-jubileet kun minutter unna å starte: Fra venstre ser vi Emma Kiviniemi i tornedalsdrakten, gutta i kvencaps er Björn Uusitalo, Terje Raattamaa og broren Rune Raattamaa. (Foto: Arne Hauge)

 

Sendte delegasjon på fire: Tornedalingene har et ekstra godt øye til sine kvenske venner i nord.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det er en bit å bile fra det meänkielitalende området rundt malmfeltene ved Kiruna i Sverige – til Austertana nordøst i Norge. Men det er turen vel verdt, sier de reisende, all den tid den lokale kvenforeningen fyller 20 år.

– Her står vi i Tana sammen med vaskekte tornionlaksolaiset?

– Ja. Tornionlaksolaiset og kvener og lantalaiset, sier Terje Raattamaa, han var en del av delegasjonen som fant veien til Austertana for å delta på 20-årsjubileet til Tenon kveeniseura. Fredag 26 april i år på Ildtoppen.

Kvartetten tilhører lokalforeningen Svenske kvener lantalaiset, den ligger under moderforeningen STR-T, Svenske tornedalingers riksforbund – tornionlaksolaiset. Den svenske søsterorganisasjonen til Norske kveners forbund. Denne gangen hadde Terje med seg sin bror Rune Raattamaa, begge er fra et sted som heter Idivuoma, pluss Björn Uusitalo og sist, men ikke minst, Emma Kiviniemi fra Jukkasjärvi og Pajala. Forresten er han som i sin tid designet kvenflagget, Bengt Johansson-Kyrö, onkelen hennes.

Emma bidro både i dur og moll med sin vakre sangstemme under jubileumsmiddagen, for øvrig en utsøkt treretters som understøttet den gode stemningen. To spellemenn fra Kiberg sto for musikk og mer sang, de het Jakob Mikkelsen og Ronald Pedersen.

Det svenskene også hadde med seg foruten foredrag, bildevisning og samarbeidsvilje, var gaver. Et gavedryss av de sjeldne over leder Alf Steinar Børresen og sekretær Thormod Holti og deres venner i den 57 medlemmer store foreningen. Forresten en økning på åtte siden medlemsdippen i 2022, så spennende å følge dem videre nå som foreningens barndom og tenår er over.

Tilbake til våre venner fra Tornedalen. Eva kvist og Bengt Niska skulle også delta, men ble forhindret. Særlig Niska hadde nok lyst, han møtte Børresen og co da de var på Pajala-tur i 2019, før han besvarte gesten og besøkte Tana i 2021.

– Vi ble invitert og syntes det hørtes spennende og interessant ut. Det er langt hit, så vi er ikke så ofte her, sier kvartetten.

– Vi har mye av de samme problembilder og utfordringer, framfor alt er vi veldig usynliggjort. Vi har forsøkt i lang tid å bli med i ulike sammenhenger, men staten har ikke sett oss. Trolig har de ikke villet se oss, sier de fire, som i sin faglige presentasjon argumenterte for at det fins så mange som 250 000 tornedalinger, lantalaiset og kvener, inkludert 100 000 i Norge. Hovedforbundet har 1498 medlemmer, noe under det NKF har i Norge.

Det fører for langt å referere fra foredraget de holdt under jubileet, men fire stikkord er stadig beskrivende for den kvenske situasjonen i vårt granneland: Lav kunnskap, usynliggjøring, ekskludering, forskningsmangel. De jobber hardt for å rette opp i disse feilene og manglene, for eksempel sa Terje Raattamaa at han deltar på 300 møter årlig.

Som i Norge byr den svenske utfordringen på en historie som i stor grad er tildekket. I dag begynner den å komme fram, særlig via rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen, men også gjennom en annen rapport, fra Luleå tekniske universitet. En historie-vitenskapelig beskrivelse av viktige kvenske områder.

STR-T ble grunnlagt i 1981, og Raattamaa og co bekrefter at de gjerne en gang vil invitere Tana kvenforening på besøk.

– Absolutt. Vi jobber jo med å ta fram en felles historisk beskrivelse for Norge og Sverige for minoritetene på begge sider. Så kanskje en konferanse av ett eller annet slag, bekrefter de.