Henrik Olsen, sametingsråd for kultur. (Foto: Sametinget/Sámediggi)
For mye av litteraturfelt-budsjettet gikk opp i eksos. – Vi må prioritere utgivelse av samisk litteratur, sier Henrik Olsen fra Sametinget.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
I 2 år har Sametinget jobbet med en strategisk handlingsplan for litteraturfeltet. Konklusjon ble at bok- og kulturbussen koser mer enn den smaker; ordningen tar 10 millioner kroner av et budsjett på 16 millioner. Kun 6 millioner gjensto til området utpekt som strategisk viktigst; gi ut samisk litteratur.
– Det er omtrent bare Sametinget alene som har ansvaret for å gi ut hele spekteret av litteratur, på samisk inkludert lulesamisk og sørsamisk. Med det vi har tilgjengelig klarer vi rundt 20 titler i året. Det er der skoen trykket. Til sammenlikning gis det på norsk ut nær 6.000, sier sametingsråd for kultur, Henrik Olsen (NSR).
Andre må ta ansvar
Sametingets nedtrapping berører formidling gjennom bibliotek, en lovpålagt oppgave for kommuner og fylke. Bokbussen er en del av dette, minner Olsen om.
– De plikter å ha tilgjengelig bibliotektjeneste for folket. Gjennom folke- og skolebiblioteket skal de også ha litteratur på samisk. Vårt ønske er at kommuner og fylker tar mer ansvar og finansierer også bokbussen, sier han.
Les også: – Artig å lære kvensk og samisk
Til spørsmål om hvorfor Sametinget ikke bevilger mer til samisk litteratursatsing, sier sametingsrådet for kultur at budsjettet avspeiler praksis og tradisjon, men minner om at de nå – for første gang – jobber med en dyptgripende litterær satsing.
Avtaler skal på plass
– Og i kjølvannet av denne legger vi nå altså om, i den hensikt å få ut mer litteratur. Noe som beklageligvis rammer vår satsing på bok- og kulturbussen.
Selv om det fra 2020 settes et makstak på 500.000 til hver bokbuss, lover Olsen forutsigbarhet i avtalene.
– Vi holder på med møter om dette, og skal få på plass fireårsavtaler. Det skal bli forutsigbarhet for kommunene, sier han.
