Anneli Naukkarinen ved Porsanger kvenske språksenter ønsker at Skarvbergtunnelen skal få et skikkelig kvensk navn (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Språkmiljøet i Porsanger tar til orde for et «skikkelig kvensk navn» på Skarvbergtunnelen. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Da Porsanger kvenske språksenter, Ruijan Kväänit Lemmijokilaiset/Lakselv og Ruijan Kväänit Pyssyjokilaiset/Børselv nylig ble invitert av Porsanger kommune til å komme med høringssvar i forbindelse med kvensk navn på Skarvbergtunnelen og selve fjellet Skarvberget, kom de med felles forslag på Skarffapahta eller Skarvapahta på berget, og Skarffapahtantunneli, Skarffatunneli eller Skarvapahtantunneli på tunnelen.

Klare regler

Språkrådet foreslår derimot i sin tilrådning Skaarpärki og Skaarpärkintunneli som de kvenske navnene på fjellet og tunnelen på veistrekket mellom Olderfjord og Repvåg. Seniorkonsulent for Språkrådet, Pål Kristian Eriksen, sier til den samiske avisen Ságat at Språkrådet er opptatt av å gi steder det tradisjonelle navnet, og at de i navnesettingsprosesser undersøker blant eldre lokale folk om hva som er blitt brukt før i tiden.

– Vi må bruke et navn som har tradisjon på stedet og som faktisk ble brukt i gamle dager, sier Pål Kristian Eriksen til Ságat. Han forklarer at i noen tilfeller er de kvenske navnene egentlig lånord fra norsk som har blitt tilpasset det kvenske språket, slik som for eksempel Skarvberget. Seniorkonsulenten påpeker også at de er bundet av å bruke navn som har tradisjon på stedet og som faktisk har vært brukt før.

Manglet kvensk navn

Anneli Naukkarinen ved det kvenske språksenteret i Porsanger kan fortelle at verken hun eller kvenforeningene i Porsanger har hørt at Skaarpärki eller noen andre kvenske navn har blitt brukt på det aktuelle fjellet tidligere. Hun mener også at når det først skal settes kvenske navn, så bør det gjøres skikkelig, og ikke bare være fornorskede kvenske navn.

– På samisk har fjellet blitt kalt Sieidi, helligfjellet, men jeg kjenner heller ikke til en kvensk variant av dette navnet. Så vidt vi kjenner til så er ikke Skaarpärki et navn som har blitt brukt av kvener på fjellet tidligere, og for oss så høres dette ut som et fornorsket kvensk navn, påpeker hun.

De kvenske organisasjonene i Porsanger begrunner sine navneforslag med at det kvenske ordet som brukes i Porsanger om skarv, er «skarffa», mens ordet for den type berg det er snakk om her, er pahta og ikke perki eller pärki.

– Når man har fullgode kvenske navn, så synes jeg ikke at man skal bruke norske ord og forkvenske disse ved å sette en «i» bak, mener hun og påpeker at ordene skarffa og pahta er kvenske ord for skarv og berg som også står i den kvenske ordlisten «Nettidigisanat».

– Hadde alle brukt Skaarpärki på kvensk når de snakket om dette stedet så hadde det jo vært greit, men vi kjenner ikke til noen som har brukt dette navnet, sier hun. 

Lite stedsnavnfokus

Naukkarinen kan fortelle at det per nå ikke jobbes systematisk med kvenske stedsnavn i Porsanger, men at man i de kvenske miljøene prøver å komme med innspill når det etterspørres.

– Det handler om at Porsanger er en trespråklig kommune og derfor er det viktig at vi setter tre navn på de stedene der vi kan. Akkurat denne navnesaken ble sendt på høring og vi ble invitert til å uttale oss om det. Da snakket vi med kvenforeningene i Lakselv og Børselv om saken, og vi kom fram til et felles forslag som vi sendte inn. Ingen av oss kjente til noen kvenske navn på stedet, og hadde heller ikke hørt at Skaarpärki var blitt brukt, men vi hadde meninger om hvilke kvenske ord vi bruker for skarv og berg, sier Naukkarinen som samtidig presiserer at de fra språksenterets og kvenforeningenes side ikke føler noen strid om akkurat dette spesielle stedsnavnet, men at de mener at dette er en viktig sak som de ønsker å få belyst.

– Når det skal settes kvenske navn der det ikke har vært tradisjonelle kvenske navn tidligere, så bør man velge et korrekt kvensk navn for framtida. Derfor synes jeg det er rart at Språkrådet velger et fornorsket kvensk navn. Nå når vi har mulighet så bør vi sette et skikkelig kvensk navn og være med å utvikle språket for framtida, sier Naukkarinen.