Riinakaisa Laitila i et hyggelig arrangement fra oktober i år. Nå ønsker hun folket førjuls-velkommen til utstilling og seminar rundt ull og veving. (Foto: Arne Hauge)

 

Årsaken er ikke trist, opprinnelig dato kolliderte bare med et viktig 50-årsjubileum.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Åpningen av vår utstilling om ull- og vevingstradisjoner i Finnmark ble flyttet fra 24. november til 2. desember. Fordi det var 50-årsjubileum og seminar for De samiske samlinger i Karasjok. Det samiske museet under Riddoduottarmuseat, sier Riinakaisa Laitila, kulturmedarbeider ved Kvensk institutt i Børselv.

Etter en åpning som varer fra 18 til rundt 20 fredag 2. desember, blir det fagseminar fra 13 til 17 lørdag 3. desember.

Mye fint stilles ut

– Alle som vil kan komme. Vi har flere som holder foredrag, og det blir det noen små taler innimellom. Vi skal også se bilder og film og forskjellig.

– Hvem passer denne helgen for?

– Alle. Og den passer særlig godt for alle som er interessert i veving som fag eller som tradisjon. Som del av vår felles kulturhistorie, sier Laitila.

I oktober ble det fullt på Horten da Helga Vara holdt kurs i grindvev, i Børselv skal veve-eksperten holde foredrag. Der, sier Laitila, vil Vara vise til en vevetradisjon som strekker seg tilbake til vikingtiden.

– Mye fint skal stilles ut. Den store vevstolen er på plass, utlånt fra museet i Porsanger. Vevstolen ble laget i Porsanger og brukt i Børselv, den er del av den kvenske vevetradisjonen, sier kulturmedarbeider. Og forteller at den 100 år gamle vevstolen hadde en lyssky tilværelse under krigen.

Vevde matter

– Foruten mange av tingene som ble brukt i veving, forsvant også mange av de ferdige produktene i brenningen under krigen. Men denne vevstolen ble gravd ned i bakken og overlevde. Den var i Anna Johnsens eie, ei av de dyktigste veverskene i Børselv. Hun vevde blant annet matter, og vevstolen hennes er den største gjenstanden i utstillingen vår.

Rokk og karrebenk må til, skal man drive på med ull. Dette er også gjenstander som stilles ut, så klart i tillegg til mange ferdige produkter.

I det kalde nord

– Blant sluttproduktene finner vi votter, belter, komagbånd og ting av vadmel. Pluss det som heter grener og som noe upresist også omtales som veggtepper. Det ble brukt til mye annet enn pynt på veggen. Det var hverdagsting for å holde seg varm her oppe i nord, og ble brukt både i sleden og hjemme i senga som tepper, sier Laitila.

Ull og veving er typisk tre-stammers-møte, og på utstillingen får du se alle de tre draktene. Nemlig finnmarksbunad og kvendrakten og samisk kofte. Både porsangerkofta og karasjokkofta.