Understreket den kvenske betydningen

– Bakgrunnen for gamle Sappen skole er uten tvil blant de mørkeste historiene vi har i norsk historie, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Skolen ligger i Reisadalen i Nord-Troms, hvor nye eiere har satt den inn i en levende kvensk sammenheng, sagt annerledes; dagens bruk av skolen levendegjør historien. (Foto: Arne Hauge)

 

Ola Elvestuen (V) fastholder det kvenske som et viktig nasjonalt ansvar. – Og betydningen av det kan man ikke snakke for stort om, sier vår klima- og miljøminister.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hev seg under høstens fredningsmarkering med i rosen til eierne av så vel Tørfoss kvengård som gamle Sappen skole, de foreløpig siste anlegg på ei temmelig kort nasjonal liste over fredete kvenske kulturminner.

Kventunet og skolen representerer hver sin verden; førstnevnte et sted hvor kvensk språk og kultur blomstret, sistnevnte et sted hvor kvensk språk og kultur skulle visne. På høstens fredningsmarkering la Elvestuen ingen fingre i mellom i sin karakteristikk av skolens hensikt. Den tilhører nemlig et av de dystrere kapitler i vår historie, mente han.

– Bakgrunnen for skolen er uten tvil blant de mørkeste historiene vi har i norsk historie, hvor nasjonalismen slo gjennom også i Norge fra 1850-årene og hadde sitt tyngdepunkt også etter krigen, med etterdønninger til ut på 1980-tallet. Det er sjokkerende sent, sa Elvestuen, som sa seg glad for at historien har snudd, og i dag framstår som langt lysere.

Les også: Stortrivdes som elever ved skolen

– Dette fredningsarrangementet har vist hvor stor betydning det kvenske har lokalt. Det er kjempeviktig her, i resten av Nord-Troms og hele veien oppover til Porsanger og Vadsø. Kort sagt hele beltet, sa Elvestuen, som sier han håper mange flere får oppleve det han fikk oppleve under markeringen; kvengården og skolen og det lokale engasjementet på nært holdt.

– Dette er et viktig nasjonalt ansvar, og betydningen av det kan man ikke snakke for stort om. Kvensk historie er en naturlig del av mangfoldet i nord, men er alt for lite kjent som en naturlig del av historien i resten av landet. Opplevelsen av kvensk kultur, som en naturlig del av en helhet, er noe som mange flere trenger å oppleve, sa Elvestuen.

Når det gjelder det viktige spørsmålet knyttet til automatisk fredning av kvenske kulturminner, så klargjorde ministeren at dette er noe de skal ta i kulturminnemeldingen.

– Så dette drives framover. Teateret skal jeg også ta med meg viktigheten av, slik at vi også skal se på hvordan vi gjør det videre, sa han.

Det er Else Pettersen Elvestad og Tore Konrad Elvestad som i dag eier gamle Sappen skole.

– Nå står vi ved fornorskningens høyborg. Det var her ungene skulle bli norske og ta i bruk det norske språket som sitt daglige språk, sa Else under fredningsmarkeringen.

Hun fortalte at det har bodd folk her fra tidlig 1800-tall, mer sikkert er det var i 1890 at familien som da bodde her, fikk lån til å lage skolestue. Huset som Else og Tore bor i, ble ferdig i 1926, årstallet da alt ble skole og internat. Gamle Sappen skole var i kommunens eie til 1955, da ny skole sto ferdig. Planen med gammelskolen var at bedehusforeningen skulle rive og flytte bygget til annet sted i Reisadalen, men arbeidet stoppet opp.

– Skolen gikk deretter for lut og kaldt vann til ut på 1970-tallet, da foreldrene til Tore overtok bygget. De ble rådet til å rive, sa Else.

Til alt hell ønsket Tore og fruen å ta vare på anlegget, som i dag tjener som deres fest- og feriehus, samt at paret tar imot alt fra fisketurister til bryllup, barnedåp, konfirmasjoner og andre små sluttete lag.

– Det er virkelig artig for oss å få oppleve at huset nå blir fredet, sa Else.