– Vi vil at flest mulig skal vite hva det vil si å være kven, sier Malin Vollstad fra Kvenkultursenteret i Nordreisa i Nord-Troms. (Arkivfoto: Lennart Jenssen)

 

Fra Nord-Troms får vi høyst realistiske kvenske drømmer for 2024.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– I forhold til tanker og drømmer for 2024 handler det ganske enkelt om å nå ut til flest mulig folk her i Nord-Troms. Gjøre kunnskap om det å være kven tilgjengelig for folk.

Det sier Malin Vollstad, prosjektkoordinator ved Haltiin kväänisentteri – Halti kvenkultursenter IKS.

Prosjekter pågår, og mer spesifikt handler det om å nå særlig ungdommen. Et av prosjektene heter da også «Ungdom og kvensk», der en viktig målsetting er å finne ut hva ungdom ønsker av lærdom og formidling fra Kvenkultursenteret.

– Vi vil ha ungdommene med i vår del av revitaliseringsarbeidet. De sitter med mye av nøkkelen for en kultur som skal være levende framover, sier Vollstad, som også viser til det Europarådets rammekonvensjon har påpekt. De sier at kvenene har noen rettigheter som minoritetsbefolkning, som igjen bygger på prinsippet om at det skal finnes en befolkning som ønsker å være kvener.

Realistisk

– Der har ungdommen en viktig rolle, slik at det i framtiden skal finnes mennesker i vårt område som tenker at den kvenske kulturen er viktig. Derfor må vi ha dem med på laget.

Vollstad sier at hun i jobben opplever at folk i Nord-Troms, i alle samfunnslag og alle yrker, allerede prater om det å være kvensk. På en fin og naturlig måte.

– Det betyr at de drømmene vi har for 2024, om å nå ut til folket med kunnskap om det kvenske og informasjon om deres egen bakgrunn, er realistiske, sier hun.

Vollstad har bodd i Nordreisa siden hun var syv år gammel. Hun vokste opp med kvensk bestemor og er selv kven. Hun forsto det kanskje ikke så godt da hun vokste opp, men sier at hun som voksen fikk et klart navn på den kulturen hun følte så sterk nærhet til.

Et opplyst valg

– En ting som hele den kvenske befolkningen har blitt fratatt, er muligheten til å ta et opplyst valg om sin egen identitet. Det kom fram også i rapporten til Sannhetskommisjonen, sier Vollstad, som her blant annet viser til den lave kunnskapen om det kvenske. Så vel i befolkningen generelt som innad blant kvenene.

– Men man må ikke definere seg som kven selv om man har kvensk bakgrunn. Det er ikke et mål vi har. Tanken er at dersom folk visste mer om sin egen bakgrunn, så kunne de lettere ta et valg, sier hun.

Vi tar med at prosjektstillingen varer ut året, og at hun trives godt i jobben. Så godt at drømmen for de neste årene er klar; Malin håper å kunne fortsette ved Kvenkultursenteret i Nordreisa.