Hva med et senter for kvenske studier? På lik linje med dagens senter for samiske studier. Vi ser UiTs rektor Dag Rune Olsen sammen med Elisabeth Seppola Simonsen og Kaisa Nicolaysen Sundelin, de to kvenungdommene var konferansierer for dagen.
Solid oppmøte og trivelig stemning da UiT Norges arktiske universitet tjuvstartet markering av Kvenfolkets dag.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Egentlig startet de ennå tidligere enn i kantina til lunsj denne fredagen, nemlig med Einar Niemi-foredrag et stykke etter hanegal. Begge steder ble det fullt av folk, og hva professor emeritus fra Vadsø sa til de mer enn 60 morgenfuglene, er noen fine perler som vi gjemmer til neste gang.
Einar Niemi var som vanlig drivende god. Nær seks kvarter fløy av sted. (Foto: Arne Hauge)
I hovedmarkeringen holdt Maiya Syrstad Jerijervi fra Sør-Varanger en fin tale. Hun har vi skrevet om før, fordi hun også er kjempeflink til å male. Se bare her, i denne saken fra desember 2021:
«De er døde, men de lever videre»
– Jeg opplever en ny kvensk vår både for kulturen og språket. Det er flere som ønsker å bruke litt kvensk, om så bare det er for å si skål, kippis, sa Maiya, hun er en av stadig flere kvenungdommer her til lands.
Mens tidligere generasjoner knapt fikk lov til å snakke kvensk, er situasjonen bedre i dag, klargjorde hun.
Maiya Syrstad Jerijervi har hatt nytte og glede av å studere kvensk. Det anbefalte hun også andre å gjøre, som har tid og anledning. (Foto: Arne Hauge)
– Min oldeforeldre-generasjon fikk ikke lov, men i dag studerer jeg kvensk. Årsstudium i Tromsø. Det gir meg ressurser gjennom pensum til å lete og forstå, og ikke minst forsone meg med min slekt og hvordan den har sett ut, sa hun, og oppfordret også andre til å ta denne typen studie i kvensk.
Største ønske i anledning dagen var nok UiT-rektor Dag Rune Olsens anbefaling til Stortinget om å gi dem oppdrag og midler for å etablere et senter for kvenske studier. Etter samme modell som de allerede har i UiT sitt Senter for samiske studier.
Kvenfolket setter stor pris på at de respektive ordførerne blir med på markeringen av dagen deres. Som i Alta, hvor Monica Nielsen også i år stilte opp. Her ser vi ordføreren i lag med Bente Haug, instituttleder ved UiT – Norges arktiske universitet/Campus Alta, og rektor Dag Rune Olsen. (Foto: Arne Hauge)
Dessuten, sa rektor i sin tale, må det kvenske samfunnet bli representert i styringen av det nasjonale kompetansesenteret om fornorskning og urett som Sannhets- og forsoningskommisjonen foreslår. Senteret bør ha sitt hovedsete i nord, med noder i etablerte og berørte miljøer flere steder i landet, sa han.
– Et av våre beste råd til politikere og fagmiljø som nå diskuterer tiltak for forsoning, er å beholde blikket for språklig og kulturelt mangfold. Det vil være særlig viktig for revitaliseringen av kvensk språk og kultur, og for forsoning i og med det kvenske samfunnet, sa Olsen.
Forfatter M. Seppola Simonsen (til høyre) i boksamtale med Silje Solheim Karlsen. (Foto: Arne Hauge)
Dag Rune Olsen gjorde det videre klart at UiT har et nasjonalt ansvar i denne jobben, all den tid de er det eneste universitetet med en satsing på kvensk forskning og utdanning. Særlig synlig i den kvenske uka vi er inne i, sa han, med arrangementer både i Kirkenes, Alta og Tromsø.
– Med kvenske studenter og kvenske ansatte har vi en ressurs i dette arbeidet, basert på en strategi som sier at mangfoldet på UiT skal være et fortrinn når vi bygger ledende fagmiljø, sa han.
Kaka ble etter hvert minst like oppspist som i fjor. Her en smakebit fra minuttene før også kvenflagget gikk til bunns. (Foto: Arne Hauge)
