I et nært og tett felles samisk-kvensk kulturlandskap er Kjellrun Wilhelmsen skuffet over statens holdning til de kvenske tingene og øvrige kulturminnene. (Foto: Nordkalottfolket)
«Vi mener at den kvenske kulturen har like stor verdi som den samiske, og at kulturminnevernet ikke skal bero på hvor vidt man kategoriseres som minoritet eller urfolk.» Innlegg ved Kjellrun Wilhelmsen, sametingsrepresentant og nestleder i partiet Nordkalottfolket.
Arbeidet med en ny kulturminnepolitikk i Norge har pågått over flere år, og etter en lengere prosess har Klima- og miljødepartementet nå lagt frem meldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Meldingen skal snart behandles av Stortinget.
Problemet er at meldingen utelater tidligere tydelige signaler fra kvenske organisasjoner, Sametinget og det tidligere Fylkestinget i Finnmark, om at kvenske kulturminner må ha det samme vernet som samiske kulturminner. Samiske kulturminner fra før 1917 blir automatisk fredet, kvenske kulturminner har ikke samme beskyttelse.
Les også hva Trygg Jakola og Norske kveners forbund mener om denne saken: Kvenske kulturminner – ikke så viktige likevel?
Nordkalottfolket foreslo i 2016 da sak om kulturminner ble behandlet på Sametinget at kvenske og samiske kulturminner må ha det samme automatiske vernet i kulturminnelovgivningen. Et samlet sameting støttet forslaget. Selv om det ikke er Sametingets oppgave å kjempe gjennom endringer og beskyttelse av kvensk kultur, fikk Sametinget her en gylden mulighet til å bidra positivt til samenes søsterfolk kvenene.
Departementet sier at kvenske kulturminner og kulturmiljøer er godt ivaretatt i dag og sidestilt med andre nasjonale minoriteter, og at samiske kulturminner er i en særstilling fordi de er et urfolk.
Vi mener at den kvenske kulturen har like stor verdi som den samiske, og at kulturminnevernet ikke skal bero på hvor vidt man kategoriseres som minoritet eller urfolk. De kvenske kulturminnene lider sterkt under at den historiske dokumentasjonen forsvinner.
Vi er skuffet over hva som skjer og vi stiller oss ett hundre prosent bak kvenske organisasjoners berettigede frustrasjon over å nok en gang tape mot norske myndigheter og overmakta. Dette er nok et grelt eksempel på at kvenenes interesser blir ignorert, og det er både sårende og direkte ødeleggende for kvensk historiebevaring.
Samisk og kvensk kultur og historie er mange steder i nord svært tett sammenvevd, med inngifte og stor felles slekt. Det skaper splittelse mellom samisk og kvensk folk og kulturer når man skal ha denne type diskriminerende forskjeller.
Det synes ikke som at det er rikspolitisk vilje til å ta vare på eldre kvensk kulturarv. Vi ser en generell passiv holdning fra både sentralpolitisk og akademisk hold, som om unnamanøvrering er en legal måte for å slippe å ta stilling til om kvener som folk skal ha de samme rettighetene.
Staten bidrar på denne måten til konflikt mellom samisk og kvensk folk. Ikke fordi folket vil konflikten, men fordi man gir mer verdi til en del av tett sammenvevde kulturer. Nordkalottfolket vil fortsette å holde tak i prinsippet om likeverdighet i nord!
Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket
