I år var det igjen Tromsø sin tur til å arrangere det årlige kvenseminaret. Bernt Isaksen er blant dem som er skuffet over at versjon 2023 sløyfes i sin etablerte form. Isaksen er leder for Tromsø kvenforening – Tromssan Kvääniseura. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Lederen for Tromsø kvenforening er skuffet over at Kvenseminaret 2023 utgår som eget arrangement.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Lengre ned i denne saken kan du lese hva arrangøren svarer: – Vi har faktisk fått mange positive tilbakemeldinger fra det kvenske miljøet.

Felles møteplass

– Jeg syns at dette var en dårlig avgjørelse, og et dårlig signal til kvenene.

Det sier Bernt Isaksen om beslutningen om at Samekonferansen TFFK 2023 og Kvenseminaret 2023 i år slås sammen til en felles møteplass. Det er fylkesrådet for Troms og Finnmark (TFFK) som har bestemt dette. I en epost til kvenske miljøer utsendt tirsdag ettermiddag denne uken, skriver spesialrådgiver Lene Hansen dette:

«Kvenseminaret utgår dermed som selvstendig arrangement i 2023, men vil være tilbake i 2024».

Kvensk parentes?

I begrunnelsen for å sløyfe kvenseminaret pekes det på oppfølgingen av Sannhetskommisjonens rapport, idet den «har så mange felles møtepunkter at det sees som mest hensiktsmessig at det er et felles arrangement.»

Reaksjoner har altså kommet, fra den lokale kvenlederen i årets vertskommune Tromsø.

– Kvenseminaret er et viktig arrangement som hvert år prioriteres høyt av Tromsø kvenforening. I fjor var seminaret i Vadsø, likevel betalte vi for at to kunne delta fra vår forening. Nå blir vi redusert til en parentes i et allerede planlagt program, og det er skuffende å se, sier Isaksen.

Fra kvenseminaret 2018. Stedet var Tromsø, og i årene som fulgte etablerte seminaret seg raskt som en viktig helkvensk møteplass som folk gledet seg til. (Arkivfoto: Arne Hauge)

Før har kvenseminaret blitt arrangert på 1 innholdsmettet og helkvensk dag, i år går det over 2 dager. Isaksen er urolig for at det vil medføre mye dødtid i påvente av innslag med genuin kvensk relevans, samtidig som det også har en uheldig økonomisk konsekvens.

Penger spart?

– Vi må ta oss fri i to dager mot normalt kun en dag, noe som betyr større tap av lønn. Vi kan knapt ta oss råd til det, sier lederen, som her viser til at mens man fra kvensk hold gjerne må ta seg ulønnet fri fra jobben for å delta på slike arrangementer, så har man fra samisk hold gjerne mulighet til å delta uten tilsvarende økonomisk utgift. Samekonferansen har for øvrig økonomisk støtte fra Sametinget.

– Derfor kan det kanskje også være et økonomisk aspekt i å la kvenseminaret utgå som selvstendig arrangement, fordi fylkeskommunen da kanskje sparer penger, spør lederen seg.

Og mens opplegg og program for årets samekonferanse ifølge Isaksen har vært spikret og kjent en god stund, kom informasjon om kvenseminaret nå nylig. Tirsdag 10. oktober og derfor kun tre uker før selve arrangementet går av stabelen.

Den kvenske stemmen

– Dette er den eneste kvenske konferansen som fylkeskommunen – altså det offentlige Norge – gjennomfører, men også her skal det samiske navnet settes først. Jeg er både skuffet og frustrert over den avgjørelsen.

– Jeg reagerer fordi den kvenske stemmen vil forsvinne i et slikt selskap. Media vil ta for seg det samiske og det samiske har minst 2000 mennesker som jobber for å ivareta deres interesser. Det blir en feil vekting i forbindelse med interesser og synlighet, avrunder lederen.

For at du som leser selv kan bedømme den kvenske vektingen inn i dette arrangementet, tar vi med lenke til programmet: Sannhet og forsoning i Troms og Finnmark – veien videre

Fordeler

Lene Hansen er spesialrådgiver i Troms og Finnmark fylkeskommune, og blant dem som har å gjøre med den praktiske avviklingen av disse store årlige arrangementene. Hun sier overfor Ruijan Kaiku at hun kan forstå Isaksen og eventuelt andre som måtte kjenne på en skuffelse over at Kvenseminaret utgår i sin kjente form dette ene året, men viser samtidig til fordelene ved å gjøre det slik:

– Årets tema var rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og da vi jobbet parallelt med de to seminarene, oppdaget vi at det var unødig ressursbruk å arrangere dem hver for seg med så kort tids mellomrom. I stedet for å lage to tilnærmet likelydende program, valgte vi å slå dem sammen, klargjør Hansen.

Positive meldinger

Hun viser her til at man i en konferanse om forsoning bør man kunne samles fra de ulike miljøene. Bli kjent med de problemstillinger som rapporten viser til, og bli kjent med hverandre. Konferansen, sier hun, den angår kvener og samer og de tre stammers møte. De jobber fortsatt med detaljene, men vinklingen er altså allmenn.

Lene Hansen er spesialrådgiver i Troms og Finnmark fylkeskommune. (Arkivfoto)

– Vi har faktisk fått mange positive tilbakemeldinger fra det kvenske miljøet. At noen også reagerer negativt på avgjørelsen får vi bare ha forståelse for, sier spesialrådgiveren, som jobber i Plan og kulturetaten.

– Fylkeskommunen sparer kanskje penger på å arrangere kun en konferanse?

– På et vis gjør vi det, selv om det ikke er viktig. Vi sparer i den forstand at vi ikke trenger å leie de samme foredragsholderne to ganger.

Hansen minner også om at årets konferanse strømmes på nettet, slik at alle som ønsker det kan følge med i det som skjer uten å måtte delta fysisk i Tromsø.

Bra med påmeldte

– Kvenseminaret 2024, tilbake som selvstendig arrangement?

– Ja, dette er ikke permanent, det er kun en praktisk anordning i år. Fordi dette året er spesielt i og med rapporten fra kommisjonen.

– Hvordan ser det ut så langt, vil folk stille også i år?

– Ja. Mange har allerede meldt seg på, både fra samiske og kvenske miljøer. Det er ser bra ut så langt.

– Bernt Isaksen er urolig for at den kvenske stemmen vil forsvinne, din kommentar til det?

– Den kvenske stemmen må kvenene selv sørge for å bruke. Vi tilrettelegger med arena og møteplass, og, som sagt, det faglige innholdet i foredragene mener vi har allmenn interesse.

– Konferansen blir en fin møteplass der rapporten skal være hovedtema. Vi tror det er nyttig at alle grupperingene som omhandles i rapporten møtes og lærer hverandre bedre å kjenne, oppsummerer Hansen.

Til slutt tar vi med at saken også er besvart fra politisk hold i fylkeskommunen. Her er det de skriver:

Mest hensiktsmessig

«Troms og Finnmark er tradisjonelt bygd på tre-stammers møte og en konferanse som omhandler forsoning bør kunne romme alle folkegrupper den angår. Det er allerede arrangert flere forsoningskonferanser om rundt om i landet som ikke skiller på etnisitet.

Troms fylkeskommune har hatt tradisjon for å arrangere en årlig Samekonferanse og et årlig Kvenseminar. I år var begge planlagt avholdt med få ukers mellomrom og med samme hovedtema, Sannhets og forsoningskommisjonens rapport.

Når programmet ble lagt, så vi at det var mest hensiktsmessig å arrangere en felles konferanse fordi det er en rapport som angår både samer, kvener, norskfinner og nordmenn.

Det faglige programmet har en tyngde på samisk forskning dag 2 på grunn av et sterkt forskningsmiljø ved UiT. Det betyr ikke at innholdet ikke er relevant og nyttig for andre. Vi har alle godt av å møtes og lære av hverandre. Det legges også opp til spørsmål og kommentarer fra salen, så det er mulighet for alle til å komme til ordet.»