Ut på tur for å lære om det kvenske

Ved Kvensk institutt fikk historielaget fra Andøya med seg mye nyttig innsikt fra børselvværingen Terje Aronsen. (Foto: Unni E. Huru)

 

De rusler innom en for en, i «bobilpar» og i mindre grupper. Nylig var det ekstra folksomt da en stor buss dukket opp. Ut rydde det et helt historielag fra Andøya i Vesterålen i Nordland.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Helsa prøver stadig å stikke kjepper i hjulene for planene til veteranen Terje Aronsen, og han innrømmer å ha kjent på det i forkant av sitt siste foredrag.

– Men så fikk jeg den kjempemottakelsen og masse applaus etterpå, og da var det ikke lengre tungt. Da var det meste glemt, sier Aronsen.

Han bekrefter å ha liggende på lur en god del kvensk-relevante foredrag, som det han holdt for historielaget fra Andøya onsdag denne uken. De var på rundtur i Troms og Finnmark, og besøket til Kvensk institutt lå inne som del av programmet. En fra laget hadde nemlig møtt Aronsen for en tid tilbake, og da ble avtalen om foredrag gjort.

To viktige

– De var interessert i å vite det meste om det kvenske. Men det sier seg selv at hvis man skal fortelle det meste om det kvenske på under en time, så går ikke det. Så jeg prøvde å definere det jeg mener er viktigst, sier Aronsen, som sier at han konsentrerte seg om to viktige begreper. Nasjonalitet og etnisitet.

Han viste i sitt foredrag til dem som omtaler seg som finske fordi de opprinnelig kom fra det området som i dag er Finland, før han klarla overfor historielaget at kvenene ikke er finske av nasjonalitet, men norske.

– Vi kan vel ikke akkurat si at vi er finske, rett og slett fordi vi er norske. Det har å gjøre med nasjonalbegrepet. Etnisitet har på sin side å gjøre med en mindre gruppe innen en nasjon, og etnisk sett er vi kvener. Så vi er norsk av nasjonalitet og kvensk av etnisitet. Det er viktig å skille de to begrepene, forklarer Aronsen.

Bearbeidet jorda

– Jeg holdt på litt under en time, og snakket også om historien til kvenene. Her var det viktig for meg å forklare at mine slekter, og mange av dem jeg kjenner, ikke kom fra det som i dag er Finland, men fra Sverige. Jeg sa at vi er et stort folk, og at mange av oss bor her i nord.

Aronsen var innom blant annet Orkenøy-sagaen, og fortalte at kvenene var det folket som innførte kontinentalt jordbruk til nordområdene. Et folk som ikke valgte å flytte nomadisk fra beite til beite, men som slo seg ned og bearbeidet jorda til den ble grøderik.

– Vårt folk ble bofaste, og var i den første perioden på jakt etter områder som liknet på områder fra Tornedalen. Gode jordbruksforhold, stor lakseelv og furuskog. Noe de fant på steder som i Børselv, Lakselv, Alta og i de store dalene i Troms.

Norske kveners forbund har ei arbeidsgruppe som sammen med sin svenske søsterorganisasjon jobber med temaet «Vår felles historie.» De hadde todagers arbeidsmøte i samme tidsrom som historielaget var på besøk, og til Tornedalshuset ble Aronsen invitert.

Først ute

– Aronsen kom med fine innspill til tidslinjen som gruppen vår arbeider med akkurat nå, heter det i en kommentar fra NKF-representasjonen.

– Jeg skulle egentlig bare hilse på, men ble visst kidnappet for å bekrefte ting de var usikre på. Jeg prøvde etter beste hukommelse å bidra, og det var artig å treffe min navnebror Terje Raattamaa, sier Aronsen.

Han tok blant annet opp stiftingen av den aller første norske kvenforeningen, det var som kjent i Børselv, fulgt av tiden da også hovedforbundet ble stiftet.

Aronsen må sies å ha foredrags-pedagogikken på plass. I sin tid utdannet cand. mag. ved Universitetet i Oslo, med engelsk, tysk, psykologi og senere også finsk i fagkretsen. Først jobbet han ett år i Billefjord på motsatt side av Porsangerfjorden, før det ble ungdomsskolen i Børselv.

– Jeg hadde forresten også en god del gymnastikk. Var gymlærer i mange år på  skolen, minnes han.