Øverst fra venstre ser vi biskopkandidatene Kjartan Bergslid, Gaute Norbye, Kristine Sandmæl, Stephen Sirris og Anne B. Skoglund. (Kuvat: Norjan kirkko)

 

Se hva de fem biskopkandidatene svarer på spørsmål om sine egne forhold til kvensk og samisk språk og kultur.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Fem kandidater er klare til å overta stafettpinnen etter biskop Olav Øygard. Dette etter at Nord-Hålogaland bispedømmeråd onsdag 2. april foretok nominasjonen, skriver Nord-Hålogaland bispedømme på sine nettsider.

Kandidatene er Kjartan Bergslid, Gaute Norbye, Kristine Sandmæl, Stephen Sirris og Anne B. Skoglund.

Administrativ glipp

Alle kandidatene har, i en såkalt selvpresentasjon, svart på spørsmål om deres forhold til kvensk og samisk kultur. Foruten den ene kandidaten.

Anne Skoglund, som er tilsatt som stiftsdirektør i Nord-Hålogaland bispedømme, har i motsetning til de andre kun blitt spurt om hennes forhold til samisk kultur.

Stiftsdirektør Ole Christian Erikstad i Sør-Hålogaland bispedømme, som er kontaktperson i saka, sier til Ruijan Kaiku at dette skal rettes opp i.

– Det har skjedd en administrativ glipp og det er ikke noe kandidaten kan lastes for. Vi retter opp.

Lærevillig

Av svaret til Kjartan Bergslid om hans forhold til kvensk og samisk språk og kultur, framgår det at han har hatt en del berøring med samisk kirkeliv på ulike måter.

Når det gjelder det kvenske, svarer han at han er innstilt på å lære mer om både språket, kulturen, historien og åndeligheten, og mener at en biskop i Nord-Hålogaland får rik anledning til det.

«Kunnskapen finnes i Bispedømmet. Enten det er i bispedømmerådet, bispekontoret, i lokale menigheter, universitet, andre utdanningsinstitusjoner og diakonale institusjoner. Hvis kirken velger meg til biskop i landets nordligste bispedømme vil jeg gå til oppgaven med energi, ærbødighet, glede og vilje til å lære.»

 Medvirke til kunnskap

På samme spørsmål svarer Gaute Nordbye at det først er i voksen alder han har blitt bevisst og bedre kjent med det kvenske og samiske.

Nordby erkjenner at han ikke behersker språkene, men sier at han har vært medvirkende i innføring av samiske ledd i gudstjenestene der han har jobbet de seneste årene, også i forsvaret.

«Kurset «Religioner og livssyn i Sapmi», og særlig de tre utdanningsmodulene om fornorskning, sannhetskommisjonen og forsoning, har gitt meg større innsikt og kunnskap om både samisk og kvensk kultur og ikke minst historie og fornorskningshistorien i særdeleshet», skriver han.

Videre mener han at den kunnskapsmangelen han så hos seg selv, til tross for hans bakgrunn, har gjort at han ønsker å medvirke til å bre kunnskap om temaet.

«I min nåværende jobb ruller vi ut et grundig arbeid på dette feltet gjennom utdanningsleksjoner for alle soldater og ansatte.»

Tro på fortsettelsen

Kristine Sandmæl sier i sitt svar at kvensk og samisk språk og kultur er av stor betydning for folkekirken, og at begge er viktige for- og bidragsytere til bispedømmets kulturelle og kirkelige mangfold, og må ha muligheter til selvrepresentasjon og selvbestemmelse i kirkens liv.

Også hun, framgår det, har vært i en del berøring med samisk kirkeliv, og hun innrømmer at hun er mindre bevandret i kvensk kirkeliv.

«Men (jeg) er glad for det arbeidet som både Nord-Hålogaland og Den norske kirke sentralt har gjort og gjør med kvensk utvalg, kvensk salmehefte og arbeidsgruppen for kvensk kirkeliv, og har tro på fortsettelsen», skriver hun.

I svaret hevder hun at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport gir kirka gode verktøy og viktige føringer for veien videre, og sier seg glad for Kirkerådets handlingsplan.

«Skulle jeg bli biskop i Nord-Hålogaland ville det være naturlig å øke min kompetanse ytterligere både på samisk og kvensk språk og kultur», skriver hun.

Språk og forsoning

I likhet med de forannevnte har også Stephen Sirris bekjentskap til den samiske kulturen, men ser fram til å bli bedre kjent også med kvensk språk og kultur.

«Som biskop ser jeg fram til å bli bedre kjent med samisk og kvensk språk og kultur.»

Videre mener han at oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid er en sentral kirkelig oppgave.

«Jeg gleder meg over sørsamisk nytestamente som ble lansert i 2024. Jeg vil arbeide aktivt for at menighetene tar i bruk samisk og kvensk språk i gudstjenesten og at kirka bidrar til forsoningstiltak.»

Samisk synlighet

Som nevnt tidligere i saka fikk ikke den femte og siste kandidaten, Anne Bergljot Skoglund, spørsmål om sitt forhold til kvensk språk og kultur. Dette som følge av en administrativ glipp.

I svaret hennes, slik det står i skrivende stund, har hun derfor bare svart på spørsmål om hennes forhold til det samiske, slik hun ble spurt om.

Av svaret framgår det blant annet at hun selv har samiske aner, og at Samisk kirkeråd har bedt henne lede programkomiteen for Samiske kirkedager i 2025 i Alta.

«Det er viktig at det samiske blir synlig i vår kirker også i de områdene som er utenfor samisk forvaltningsområde», skriver hun.

Skoglund er i dag den øverste administrative lederen i Nord-Hålogaland bispedømme, og har siden hun ble tilsatt som stiftsdirektør i 2021 jobbet tett sammen med biskop Olav Øygard.

I forbindelse med denne tilsettelsen uttalte hun overfor Ruijan Kaiku at Nord-Hålogaland bispedømme har alt:

– Store byer og fiskevær, vidder og hav, nærhet og avstander så det holder. Her er tre stammers møte med samisk, kvensk og norsk. Med andre ord en spennende kultur om du er nysgjerrig.

Les også: Anne blir ny stiftsdirektør i bispedømmet

Hun sa også at kirken gjør et mye større arbeid knyttet til det samiske enn det kvenske, og la til at der har de mange steg å gå. Hun påpekte også at der samisk blir hørt i gudstjenester, blir kvensk en slags festspråk.

– Kvensk har kommet kortere, men som kirke ønsker vi å være på banen, og ta vare på det kvenske, sa Skoglund den gangen.

Oppdatering:

I et oppdatert svar i sin selvpresentasjon, der også «kvensk språk og kultur» er tatt inn i spørsmålet, skriver Skoglund at hun gjennom videreutdanning har lært mye om kvensk språk og kvensk kirkeliv.

«Som sokneprest og prost i Alta jobbet jeg med kvensk kirkeliv. I rollen som stiftsdirektør, er jeg godt kjent med arbeidet i kvensk kirkelivsutvalg, og arbeidet med kvensk salmehefte, Kväänin virsihäfti», skriver hun.

I desember 2023 besøkte hun, sammen med biskop og preses, Porsanger og Børselv for å bli bedre kjent med kvensk kultur og kirkeliv.

«Jeg kan ikke snakke kvensk, men det er veldig naturlig for meg å fortsette å utvikle min kunnskap om kvensk kultur og kvensk kirkeliv.»

Avslutningsvis skriver Skoglund at det er viktig at samisk og kvensk språk og kultur blir synlig i kirken, også utenfor samisk eller kvensk forvaltningsområde.