«Utfordringen er å gå fra tanke til ferdig produkt»

Folk falt skikkelig for Einar Jensens skjærefjøler med kvenske motiv. – Kipparifjøla er en prototyp, så den er foreløpig ikke til salgs, sier den kreative håndverkeren. (Foto: Arne Hauge)

 

Mange etterlyser flere kvenske identitetsmarkører. Små og store produkter som synliggjør tilhørighet. Nå har Einar Jensen laget to nye, begge i tre.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det var ei utfordring å frese ut kvenrosa. Den måtte ha fem, seks maler, og det ble litt plunder med datamaskina. Men til slutt fikk jeg det til, sier Einar Jensen. Håndverker som vi møtte på årets Kipparifestival. Det andre motivet, Kipparifestivalens logo, krevde hele åtte maler, får vi vite.

Les lengre ned i saken hva Einar tenker om nettopp Kippari-logoen.

I lag med en rekke andre var Einar blant dem som hadde salgsbod på festivalen, ekteparets bobil viste seg å passe utmerket til det formålet. Fra bobilen solgte de sine klassiske og vakre produkter i blant annet tre og ull. Med kone fra Børselv er Einar ofte på festivalen, men dette var første gang de var der for å selge produkter. Vi spør hvordan det har seg at han kom på å kombinere tre med kvensk symbolikk.

– Det er vel fordi man vanker mye her i Børselv, og kvenrosa dukket opp først. Den, tenkte jeg, måtte jeg klare å få til. Det ble til et prosjekt å klare det. Og mens jeg jobbet med den, tenkte jeg en hel del på logoen til Kipparifestivalen.

– Vippebrønnen?

– En vippebrønn ja. En utrolig fin logo, faktisk en av de fineste logoene jeg har sett. Det er ikke ofte at en organisasjon treffer så godt, at de får en så perfekt logo. Jeg vet av to i Finnmark, blant annet denne.

– Utfordringen er å få det fra tanke til ferdig produkt. Det er gjort med håndfres, bekrefter han, nærmere bestemt såkalt overfres som han kjører etter maler.

Etter at Einar har konstruert motivene i datamaskina og fått det over på korrekt filformat, går turen til reklameverkstedet hvor han får skåret det ut i plastglass, mer kjent som plexiglass. Det laserskjæres, så resultatet blir helt perfekt, sier han.

– Du legger plexiglasset på emnet, i dette tilfellet skjærefjøler, og så er det å frese i vei?

– Ja. Fjøla spennes fast og malene legges i ei slags skuff som jeg har laget. Så bytter jeg ut etter hvert som jeg freser de ulike strekene. Det skal være forskjellig dybde også, så fresen må stilles om for å gå dypere, sier han, og forklarer at den vesle sola som er i Kippari-logoen, krever tre slike mal-plater.

– En utfordring å få til?

– Ja, men det er utfordringen som trigger meg, sier han, og beretter om meget god publikumsrespons under festivalen. Folk er nysgjerrige og har berømmet den gode ideen og det kvenske initiativet.

– Jeg har solgt en god del fjøler og øvrige produkter, men Kippari-fjøla er helt ny. En prototype som ikke er til salgs ennå, men nå skal jeg hjem og lage flere, lover han.

– Har du fått flere ideer til kvensk symbolikk som kan overføres til produkter i tre?

– Nei, men det kverner i hodet hele tiden. Hva kan det neste være som man prøver seg på. Finner jeg et symbol som er fint, som har litt betydning og som egner seg, så prøver jeg meg, sier han.