Det er liten tid å miste i jobben for å nå ut til unge mennesker og sikre framtidig overlevelse for kvensk og meänkieli. Her et hyggelig fotominne fra november i fjor, da representanter fra de ulike styrene endelig kunne møte hverandre. Det var Kvääninuoret, Met Nuoret og Karjalazet Nuoret Suomes, anledningen var et felles møte i Helsinki. (Arkivfoto: Kvääninuoret – Kvenungdommen)
«Vi trenger å nå ut mer, spre informasjon, fylle kunnskapshull.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«En av utfordringene for Met Nuoret – finne nye medlemmer», heter det fra minoritet.se, som har snakket med Tornedalingenes ungdomsforbund om situasjonen anno sommeren 2022.
Foreningen er til for unge mennesker som kjenner fellesskap med meänkieli, søsterspråket til kvensk, og til det opprinnelige språkområdets kultur og historie. Det finns bare et visst antall unge i Sverige som har tornedalsbakgrunn, og det bidrar sterkt til utfordringen at mange av dem har sviktende kunnskaper både om sin historie og sitt språk.
«Det er et av de spørsmål vi i Met Nuoret er opptatt av, at flere med tornedalsk opprinnelse skal bli interessert i å lære seg språket bedre allerede i unge år. Vi trenger å nå ut mer, spre informasjon, fylle kunnskapshull. Jeg synes det er viktig å kjenne til sin historie og jeg håper at flere blir interessert», sier Hanna Huppunen fra ungdomsforbundets styre.
Det framgår at de jobber på mange ulike vis med å nå ut til ungdommen, for selv om det anslagsvis finnes et sted mellom 40 000 og 70 000 meänkieli-talende personer i Sverige, er språket dessverre i mindre utstrekning i bruk i de yngre generasjonene.
For å bøte på problemet, samt skaffe flere medlemmer, jobber ungdomsforeningen med en rekke ulike tiltak. Blant annet språkpakke rettet mot foreldre, ulike kulturelle aktiviteter og økt synlighet på festivaler og markeder. I disse dager er de eksempelvis til stede på sommerleiren Kolme, og det satses på oppsøkende aktivitet på sosiale medier for å øke farten på rekrutteringen.
