Liss-Ellen Ramstad og Inger Elin Utsi håper mange kvener vil dele sine historier med Sannhetskommisjonen. Kuva: Heidi Nilima Monsen
Inger Elin Utsi og Liss-Ellen Ramstad i Sannhetskommisjonens sekretariat syns det var veldig fint å møte kvenene under Paaskiviikko i Nordreisa.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
– Jeg syns vi har blitt tatt veldig godt i mot, sier Ramstad som deltok under lørdagens Paaskiviikkoprogram på Storslett sammen med kollega Inger Elin Utsi og kommisjonsleder Dagfinn Høybråten. Sekretariatslederen røper at hun spesielt godt likte den delen av programmet hvor tidsvitnene Inger Birkelund, Julia Sofie Sørum Bjørklund, Egil Sundelin og Kristin Mellem fortalte hvordan fornorskingen hadde påvirket dem.
– Jeg må innrømme at jeg var en av dem som satt med tårer i øynene, sier hun.
Ønsker mange historier
Både Ramstad og Utsi fulgte nøye med og noterte flittig under alle innleggene fra de kvenske organisasjonene og enkeltpersonene som delte sine fornorskingshistorier og håp for kommisjonens videre arbeid. Duoen hadde også med en bunke skjemaer på blant annet kvensk, finsk, samisk og norsk som de delte ut til de som ønsker å dele sin historie med Sannhetskommisjonen.
– Vi håper mange kvener vil fortelle oss om sine opplevelser, og vi tar også i mot slike historier på video og lydfiler, sier Ramstad og forsikrer om at alle historier som kommer inn vil bli behandlet konfidensielt.
Nyttige finskkunnskaper
Selv om Utsi og Ramstad først og fremst har samisk bakgrunn, så er de begge vokst opp med finsk og kvensk i ørene.
– Jeg kan vel egentlig ikke kvensk, men finsk er jeg vokst opp med, og jeg merker at når jeg leser kvensk så ser jeg jo at det er mange likheter, sier Inger Elin Utsi som forteller at hun på et vis er vokst opp med finsk som hjemmespråk.
– I mitt barndomshjem var det hele tiden mange fra Finland som var innom, og mamma, pappa og besteforeldrene mine snakket finsk. Bestemor var også fra Finland. Så dermed var det ikke unaturlig at jeg lærte meg finsk, selv om det på en måte var «det hemmelige språket» som de voksne snakket så vi ungene ikke skulle forstå, smiler hun.
– Jeg snakket jo samisk og norsk, men jeg fanget opp utrolig mye finsk likevel. Etter hvert ble jeg så nysgjerrig på det finske, at jeg valgte å lære det på skolen også, blant annet da jeg tok videregående i Nordreisa, forteller Inger Elin som jobber som rådgiver for Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Hun valgte å lære finsk i stedet for tysk, fordi hun tenkte at hun nok sikkert hadde mer bruk for det. – Det har jo vist seg det at det å lære finsk tidlig var nyttig. Det eneste er at jeg nok har vært litt dårlig på å praktisere det de senere årene, men jeg merker jo at det kommer fort tilbake når jeg kommer inn i de miljøene hvor finsk, og også kvensk, snakkes, sier hun.
– Jeg har jo også sunget mange finske barnesanger opp igjennom årene, så «hevonen on hest» ligger og surrer baki hodet, og kommer opp med en gang når jeg høre den, ler Inger Elin.
Ønsker å lære kvensk
Hun tror også at hun kommer til å lære seg litt kvensk gjennom jobben som rådgiver i Sannhetskommisjonen.
– Jeg håper i hvert fall at jeg får lært en del kvensk, og nå som Anna-Kaisa kommer inn i sekretariatet, håper jeg at hun kan lære meg litt. Så kan jeg kanskje lære henne litt samisk. En språkutveksling mellom oss i sekretariatet hadde jo vært fint, sier hun og forteller at hun allerede har plukket opp litt sørsamisk og lulesamisk gjennom jobben.
– Jeg synes at språk er veldig interessant og viktig, og akkurat det om hvor viktig språket er, hører jeg ofte fra folk jeg møter gjennom kommisjonen. Det at språk og identitet hører sammen kjenner jeg jo også på selv. Gjennom språk får man en ekstra tilhørighet, sier hun.
Vokst opp ved grensa
Liss-Ellen Ramstad forteller at også hun er vokst opp med finsk i ørene.
– Min farmor snakket finsk. Eller, jeg er faktisk usikker på om hun snakket finsk eller kvensk. Jeg er jo vokst opp i Tana, rett ved grensa til Finland, så den kulturen kjenner jeg veldig godt. Og nå når Ingen Elin snakket om barnesanger, så husket jeg også de finske barnesangene som jeg er vokst opp med. Vi sang jo også finske barnesanger i min oppvekst, så det finske er jo også en del av den kulturen som er i meg, sier hun.
Kontakt kommisjonen her: Sannhets- og forsoningskommisjonen
Video: Dagfinn Høybråten oppfordrer kvener til å ta kontakt:
