Martin Galusinski og Line Evensen er helt sentrale i det pågående spillprosjektet. Førstnevnte som spillutvikler, sisnevnte med sin kvenskspråklige og pedagogiske kompetanse. (Kuva: Kristina Soldatkina)

 

Når man huser en kulturskole og et kompetansesenter for datakultur under samme tak, kan det fort gi kvenske synergieffekter.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Hva skjer når datakultur og kvensk språk møtes?

Den endelige fasiten har vi ikke enda. Men at et slikt møte allerede har funnet sted, og at noe er i emning, synes klinkende klart.

Nå har nemlig Kred Norge og Kåfjord kulturskole slått sine pjalter sammen for å utvikle et digitalt kvensk språkspill for barnehager.

App eller webklient

– Man kan si at dette er en forlengelse av det kvenske språkdusj-prosjektet som kulturskolen har.

Det sier Frank Haugseth fra Kred Norge, som her innehar rollen som overordnet prosjektansvarlig.

Han forteller at det gjennom kulturskolens språkdusjprosjekt er skapt stor interesse for det kvenske både i barnehager og på småtrinnet i kommunen. Og så dukket det opp en spillutvikler fra Østerrike.


Frank Haugseth leder Kred nord, en del av kompetansenettverket Kred Norge, som nå utvikler et kvensk språkspill i samarbeid med Kåfjord kulturskole. (Kuva: Are Bergset Elvestad)

– Vi har fått inn Martin Galusinski. Han er egentlig software-programmerer, men med spillinteresse, og da så vi mulighetene for et samarbeidsprosjekt om kvensk språkspill for barnehager, sier han.

Det er foreløpig ikke avgjort om spillet skal tilgjengeliggjøres som en app eller et nettsted, opplyser Haugseth.

– Men den er kanskje litt mer tilgjengelig på ei nettside, sier han.

Dette er KRED Norge

  • Et kompetanse- og ressurssenter for datakultur
  • Et kompetansenettverk under Kåfjord kommune og Sarpsborg kommune, med mulige etableringer både på sørlandet og vestlandet på trappene.
  • Skal formidle, inspirere og drive utvikling innen spillkultur og digitale opplevelser
  • Misjonen er å skape et inkluderende, kreativt og engasjerende miljø der alle kan lære, vokse og trives i den digitale verden.

Kilde: KRED Norge

Synergieffekt

Rektor ved Kåfjord kulturskole, Siw Helene Adolfsen, forteller til Ruijan Kaiku at spillideen er én av synergieffektene av den forholdsvis ferske samlokaliseringen mellom kulturskolen og Kred nord, som deler tak på det forholdsvis nyrennoverte Kultursenteret i Talosvankka/Olderdalen.

Adolfsen kan også si litt om hvordan finansieringen bak foreligger:

– Midlene til dette kommer fra Utdanningsdirektoratet, der vi har søkt om å omdisponere deler av tilskuddet vi fikk til Kvensk språkdusj, sier rektoren.

Les også: Vil ta språkdusj opp til småtrinnet

– I tillegg har Kred nord spytta inn noen ressurser på spillutvikler, sier hun.

Siw Helene Adolfsen. (Kuva: Privaatti)

– Vil dette spillet, når det en dag er ferdig, kun være forbeholdt den kvenske språksatsinga i Kåfjord kommune, eller vil flere der ute kunne dra nytte av det?

– Det vil absolutt kunne tilgjengeliggjøres for flere. Det var et av kriteriene for å kunne omdisponere noen av språkdusjmidlene. Det å dele med andre vil være nyttig, slik at det kommer flere til gode, sier Adolfsen.

Videre sier kulturskolerektoren at språkspillet har flere positive sider ved seg.

– For vår del er det for eksempel noe barna kan benytte som et tillegg til språkdusjen, også når Line og språkdusjen ikke er der, sier hun.

Videre trekker hun fram at dette er en fin måte å inkludere også foreldre og ansatte på.

– Og så er det på barnas premisser, og noe de har vært med på selv, og det er veldig gøy, sier Adolfsen.

Hjelp fra barna

Som en del av innholdsproduksjonen, har man nemlig hatt 1. til 3. trinn inne til kunstverksted over et par dager, kan Frank Haugseth opplyse.

– De har tegnet figurer og landskap som skal gis navn. Og så skal det fortelles noen historier på kvensk rundt disse objektene.

Haugseth sier at de så vil livliggjøre tegningene som barna har laget:

– Vi gir dem litt bevegelse, og da oppleves de plutselig som levende.

Ifølge ham var barna veldig fornøyde med tegnedagen:

– Noen sa at dette var «den beste dagen noen sinne.» De var veldig ivirige etter at de skjønte hva tegningene skulle ende opp som. Et kvarter etter kunstverkstedet kom noen barn og spurte om spillet var ferdig snart, ler han.

Vil treffe mange

Han er ganske sikker på at dette kommer til å treffe målgruppa, både fordi de selv har fått ta del i prosessen og sånn sett har fått et slags eierskap til det, men også fordi det nettopp er et spill:

– Når man kan spille og være interaktiv, så gjør det noe med læringsinteressen, hevder han.

Haugseth mener dataspill fungerer som et fellesspråk, som alle kan forstå.

– På den måten er det en fin måte å inkludere enda flere i å forstå kvensk språk og kultur. Også de som ikke selv har den bakgrunnen, sier han.

Samarbeidspartene håper også på videre støtte til videreutvikling av konseptet.

– Det er så mange mulighetsrom, og det å aktualisere kvensk språk og kultur gjennom læringsspill vil treffe mange målgrupper, sier Haugseth.

Finger med i spillet

Line Evensen, primus motor og språkarbeider i Kvensk språkdusj, bekrefter overfor Ruijan Kaiku at hun har en finger med i… spillet.

– Ja, det går både på det pedagogiske og det språklige, tenker jeg. Og så er jeg visstnok en potensiell kvensk fortellerstemme, røper hun.

Hun vet foreløpig ikke hvilket omfang det blir i.

– Veien blir litt til mens vi går. Men jeg regner med at det er snakk om enkeltord og kanskje noen fraser, sier hun.

For øvrig er hun optimistisk:

– Jeg tror dette kommer til å bli veldig bra, sier Evensen.


Line Evensen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Østerriksk gullgruve

Både nevnte Haugseth og Adolfsen skryter av det arbeidet Martin Gulasinski og Line Evensen gjør i forhold til utvikling av spillet.

– Jeg synes Line og Martin gjør en kjempejobb, sier Haugseth.

Adolfsen følger opp:

– Vi er veldig stolte av det kvenske språkdusjprosjektet, og at vi kan utvikle det på denne måten. Det gir flere bein å stå på og vil være en ressurs også for andre. Det er viktig for fortsettelsen av prosjektet.

– Martin har vært en gullgruve for oss, med den kompetansen han har, på en bitteliten plass som Kåfjord, avrunder rektoren.